Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sjømann, lang vakt, Oslo 1995: 168-170.
"Tysklands erobring av Nederland og Belgia tok bare noen dager. 13. mai flyktet den nederlandske regjeringen til London, 14. mai kapitulerte landet. Belgias konge Leopold overga seg betingelsesløst 28. mai. Da befant den belgiske regjering seg alt i eksil i Paris, og selv om regjeringen tok sterkt avstand fra kongens beslutning, kunne intet gjøres, den belgiske hæren eksisterte ikke lenger.
Slaget om Frankrike begynte 5. juni, og 22. juni ble våpenstillstandsavtale undertegnet. I løpet av seks uker var de allierte militære styrker i Vest-Europa blitt spredt og forfulgt med en voldsom tysk slagkraft, som bare kan sidestilles med Napoleons i forrige århundre.
Den norske handelsflåten ble umiddelbart virvlet inn i kjølvannet av den tyske offensiven. Mange norske skip seilte i fransk charter og lå i kanalhavnene mens tyskerne rykket fram. Britisk marine forberedte en planmessig tilbaketrekning av skipsfarten i de truede havnene. Storparten av den allierte handelsflåten kom seg unna. Men på vei vekk fra de nye tysk-erobrede områdene brakte flere norske skip med seg et stort antall sivile og soldater. Det myldret av fortvilte flyktninger med bare ett ønske: å komme seg vekk fra de sønderskutte byene og den tyske fremmarsjen.
12. mai ble Antwerpen evakuert. D/S Evanger og D/T Madrono sto ut av roveret sammen med 24 andre allierte skip, fulgt av 50 slepebåter, mens tyske fly angrep med bomber og mitraljøser. Madrono hadde 50 flyktninger om bord og var etter mange vansker siste båt ut fra Antwerpen.
Under den tyske offensiven i Calais ble D/S Leka liggende uten å slippe ut av sluseporten og uten penger eller proviant. Bombingen av Calais spredte angst blant både militære og sivile. 22. mai lyktes det skipsfører Frithjof Utne på Leka å få utseilingstillatelse fra en major i en britiske bataljon som ble landsatt denne dagen for å holde Calais. Majoren ba Utne ta med flest mulig sivile, helst kvinner og barn. Det brøt ut kaos og panikk i kaiområdet. En fransk bataljon på 800 mann forsøkte å flykte med Leka. Men Utne og besetningen hans skjøv de militære ned landgangen igjen. Den skrekkslagne menneskemassen slåss om å få komme om bord, menn trengte seg foran kvinner og barn. Men Leka lyktes til sist å forlate Calais som det siste handelsskip, med 1125 sivile flyktninger om bord. Etter mange viderverdigheter, motstridende ordrer og mangel på mat og drikke, ble flyktningene satt i land i Southampton. Også D/S Lysaker V kom seg ut fra Calais tidligere på dagen 22. mai, med dekket proppfullt av 750 soldater og flyktninger".
Evakueringen av Dunkirk var evakueringen av allierte soldater fra strender og havner ved Dunkirk i Nord-Frankrike mellom 26. mai og 4. juni 1940. Evakueringen ble igangsatt etter store mengder belgiske, britiske og franske tropper ble avskåret og omringet av tyske tropper under det seks uker lange slaget om Frankrike. På den første dagen, 26. mai, ble 7669 allierte soldater evakuert. Ved slutten av den åttende dagen hadde 338 226 soldater blitt reddet av en raskt samlet flåte på over 800 fartøy.
De norske skip som deltok i evakueringene:
Evanger. Antwerpen.
Madrono. Antwerpen. 50 flyktninger.
Leka. Calais. 1125 sivile flyktninger om bord.
Lysaker V. Calais. 750 soldater og flyktninger.
Brisk. Dunkirk og Boulogne. Tok flyktninger og evakuerte dem til Storbritannia 21. mai. Skipet reddet også 45 mennesker som var i livbåter.
Hird. Dunkirk. Oppholdt seg der fra 9. til 28. mai 1940 og opplevde et sammenhengende tysk bomberegn over byen og havnen. Dro ut med 1450 britiske soldater, 45 britiske sårede, 2000 franske soldater og sivile flyktninger om bord. Hird assisterte i løpet av natten og neste dag en synkeferdig britisk jager og reddet skibbrudne på flåter og vrakgods i Kanalen. Hird nådde Cherbourg 30. mai, og troppene gikk i land.
Solhavn. Dunkirk.
Ringulv. [Kaptein] Thv. Messel lå i Le Havre da evakueringen ble satt i gang [13. juni etter tunge flyangrep mot byen og havnen]. De franske myndigheter anmodet kaptein Messel om å hjelpe til med å bringe i sikkerhet de mangle flyktninger som hadde strømmet til byen. Messel stuet ombord nesten 1500 personer og fraktet dem til Brest, hvoretter Ringulv, som seilte under fransk charter, fortsatte til Casablanca der skipet ankom 14. juni". (Hegland, bind 1, s. 40)
Spes. "Siste skip fra Sete var D/S Spes, kaptein Sten Bustvik, med elleve flyktninger til England".(Hegland, bind 1, s. 41)
Boreas. Operation Aerial.
Sirehei. Operation Aerial.
Skip som ikke deltok, men med livbåter som deltok:
"Kaptein Henry Bjønnes på M/S Tungsha forteller at da skipet lå i London i denne tiden, ble alle fem livbåter ombord rekvirert og slept over til Dunkirk sammen med hundrevis andre for å delta i evakueringen. Tre av båtene kom tilbake. I to av dem vitnet kulehull om hva de hadde vært med på." (Hegland, bind 1, s. 39)
