Shipping company

Langfeldts Rederi AS, Kristiansand

Grunnlagt
1919
  • REDERIETS HISTORIE I KORTVERSJON.

    Starten.

    Etter første verdenskrig etablerte Arne Ingvard Langfeldt rederiet A.I. Langfeldt & Co.  Seilskutetiden nærmet seg slutten og de seilskuter som rederiet overtok fra rederiet Thorvald B.Heistein & Sønner AS, ble ikke erstattet etterhvert som de enten ble solgt eller forliste. Torgeir Heistein og Arne Ingvard Langfeldt drev rederiet sammen til februar 1926. Da trådte Torgeir Heistein ut av rederiet og drev deretter sakførerforretning  i Kristiansand.  Arne Ingvard Langfeldt drev da rederiet alene fram til sin død i 1933. Hans praksis som sjømann og skipper hadde gitt han en markert støpning både som menneske og forretningsmann. Hans død resulterte i at Jørgen Bang fra Grimstad ble ansatt i rederiet og begynte i 1933/34 og fortsatte fram til han selv dannet sitt eget rederi i 1935/36. Da Bang sluttet var det Jan Langfeldt som ble disponent i rederiet og sammen med sin kontorsjef Bjarne Klevenberg og senere Erling Berg utgjorde disse rederiets ledelse fra slutten av 30-årene. Fra 1949 ble hans bror Egil Langfeldt medreder i rederiet.

    Fortsettelsen.

    Seilskipene som rederiet overtok fra rederiet Thorvald B.Heistein & Sønner AS seilte vesentlig i Nordsjøen og Østersjøen.  Disse skipene ble gradvis erstattet av annen tonnasje, og det første dampskipet var "Solva", som fikk navnet "Asra".  Dette skipet beholdt rederiet i flere år, inntil det ble solgt i 1924.  Skipet hadde gitt rederiet et brukbart resultat gjennom disse 6 årene.  I januar 1925 hadde rederiet ikke stort igjen av levedyktig tonnasje . Rederiet hadde en del panger i kontanter i banken, og i februar 1925 ble det besluttet å kjøpe "Asmund", ex "Lotus" på 8.100 tdw.  Skipet ble overtatt i Hamburg 18.febraur 1925. Skipet ble kjøpt inn for malmfart, og dette ble starten på rederiets beskjeftigelse i malmfarten.  I 1930 grunnstøtte skipet ved Holly-head, og etterhvert skjønte man at skipet ikke kunne reddes, og rederiet fikk utbetalt assuransesummen. For rederiet ble dette "The turning point", og assuransesummen medførte at rederiet fikk gjort opp sin gjeld og likevel sitte igjen med et pent beløp.  Høsten 1931 kjøpte rederiet dampskipet "Hesperos" på 8.600 tdw. tilhørende Brusgaard og Kiøsterud, Drammen, og skipet fikk navnet "Sirenes".  I ettertid fikk flere skip forstavelsen Sire i sitt navn.  "Sirenes" var i rederiet eie til mars 1952, da det ble solgt  til tyske kjøpere for en god pris.  Gjennom disse 21 årene i rederiets eie ble det en god forretning for rederiet.  I denne perioden hadde rederiet også d/s "Sonja" på 2.200 tdw.  Skipet ble solgt i 1931.  Videre hadde rederiet d/s "Aquilla" som i 1934 ble solgt til Sovjet. d/s"Mari" var i rederiets eie fra 1939 til 1946. Rederiet hadde en kort periode "Sirehav" på ca. 6.000 tdw., men ble solgt i begynnelsen av 1939, og erstattet med "Siremalm" ex "Centa". Dette skipet passet meget godt i malmfarten.

    I oktober 1932 overtok rederiet 3 skip - "Sagn","Svarv" og "Stein"".  Det skjedde etter at skipsreder Emil Stray fikk økonomiske problemer. Senere ble også "Straum" overtatt, slik at det totalt ble 4 nye skip i flåten. Disse fire skipene sammen med "Aquilla" ble alle solgt til Sovjet Unionen i 1933.  Samme år kontraherte rederiet et lasteskip på 2.400 tdw. ved Nylandsverksted i Oslo, og dette skipet d/s "Siredal" viste seg å være et godt skip å drive.  Skipet ble solgt i 1938, og pengene ble investert i d/s "Sire". Dette trodde rederiet skulle bli en god forretning, men det ble et bomskudd i 1938.  I april 1939 gikk rederiet til innkjøp av d/t "Madrono". Det var en gammel tankbåt, som var over 20 år gammel, og den var bygget med skipsplater som var naglet sammen og som var vanlig i den tiden. Befrakterne var ikke fornøyd med skipet, og kansellerte certepartiet.  Da krigen kom til Norge i april 1940 ble "Madrono" rekvirert av Nortraship. I 1944 krigforliste skipet, og rederiet fikk vanlig oppgjør fra Nortraship. D/s "Sirehei" - ex "Brattsberg" ble kjøpt fra rederiet Borgestad i 1935, og passet utmerket for fart med malm, mellom Narvik og Kontinentet, samt England. Skipet seilte under Nortraship frem til 1994, da det ble senket som "brake-waters" utenfor Normadie kysten. Etter krigen ble skipet tauet bort til Tyne hvor den skulle hogges opp. D/s "Siremalm"  hadde rederiet fra fra 1939 til det krigsforliste i september 1941 på reise fra Spania til England med malm. Hele besetningen omkom. 

    Utvikling fra krigens slutt frem til 1980 årene.

    M/T " Sirehav" ble kjøpt fra Sverige og overtatt i oktober 1946.  Skipet var på 13.465 twd. Skipet var i rederiets eier til 1954, da det gikk til opphugging i Glasgow.  I oktober 1946 overtok rederiet Livertyskipet "Fridtjof Nansen" fra Den Norske Stat. Dette viste seg å bli et godt skip for rederiet.  Samarbeidet med Saguenay begynte med et certeparti med "Fridtjof Nansen". Det ble begynnelsen på en epoke hvor rederiet fikk mange flere skip på timecharter til Saguenay. "Fritdjof Nansen" gikk på t/c til Saguenay frem til 1959, og ble solgt til greske kjøpere i februar 1960.  M/S "Sirenes" ble kjøpt i 1953 og seilte vesentlig i malmfart. Skipet ble solgt til greske kjøpere i 1963, og ble en brukbar forretning for rederiet.  I mars 1954 ble CIA skipet M /S "Sunland" innkjøp, og det var i rederiets eie frem til juni 1966 da det ble solgt til gresk reder.  Over hele perioden ble det økonomiske resultatet for "Sunland" dårlig, men så hadde det også vært gjennom en periode med et svakt marked.

    I perioden 1955 til 1979 kontraherte rederiet 7 skip ved Kristiansand Mek. Verksted. Det begynte med M/S "Suninger - levert 1956 og M/S "Suncliff" - levert i 1958. Disse ble fulgt opp med gasskipene "Fridtjof Nansen" i 1967 og "Francis Drake" i 1978. 2 andre gasskip ble også kontrahert, men disse ble solgt i byggeperioden.

    "Suninger" og "Suncliff" seilte stort sett hele tiden på timecharter til Saguenay-  frem til til førstnevnte ble solgt til Rederiet Arne Teigen i Egersund og levert i januar 1971.  "Suncliff" ble solgt til greske kjøpere og levert i mars 1970.  Dessverre ble disse skipene ingen god forretning for rederiet.

    M/S "Siredal" ble kjøpt fra Golden West, Oslo i mai 1960. Det var et CIA skip på 7900 tdw., bygget i 1944. Da det gikk inn på et certeparti til Saguenay i 1963, fikk det navnet "Sunfalcon". Skipet ble soglt til Skipsreder Solstad, Kopervik, og levert til nye eiere i mars 1968.  Mens dette ble en dårlig forretning for rederiet, ble det dessto bedre med M/S ""Sunrose" og M/S "Sunmaple" - begge bygget ved Akers Mek.Verksted, Oslo.  Dett var bulkskip på henholdsvis 15.800 tdw. og 18.000 tdw.   "Sunrose" gikk ut av certepartiet til Saguenay høsten 1975, og ble da solgt til Ugland i Grimstad. "Sunmaple" ble solgt til Rederiet Clausen i København mai 1976, og ble da bygget om til å transportere sauer.  Dermed var rederiet ferdig med disse meget gode forretningen med Sauguenay Shipping/Alcan, ig i 1976 sa rederiet definitivt farvel til drycargoskip; fra nå av holdt man seg utelukkende til gasskip.

    Gasstransporten startet med gasstankeren "Fridtjof Nansen " - bygget ved Moss Verft og levert i mai 1968.  Skipet ble en brukbar forretning, inntil det ble solgt til greske kjøpenere i januar 1978.  Salget av dette skipet resulterte i et nybygg ved KMV - også et gasskip som fikk navnet "Fridtjof Nansen". Skipet ble levert i 1981. Rederiet gjorde også forsøk med mindre tanskskip - M/T "Sireglen" og et nybygg som ble solgt før det var ferdig.  Da "Sireglen" også ble solgt i 1970, var rederiet ute av dette markedet og konsenterte seg da om gassfart.  I oktober 1979 overtok rederiet "Columbus" og i november 1970 "Marco Polo".  I mai 1971 fikk rederiet overlevert et nytt gasskip - M/T "Tordenskiold" fra Moss Verft.  Rederiet hadde således 4 gasskip, og disse ble i rederiet til rundt 1980, og det ble en rimeliggod  forretning.  I mars 1974 ble det kontrahert 2 nye gasskip på hver 6.000 cbm. fra et italiensk verksted. "M/T "Vasco da Cama" ble levert i november 1976, mens M/T "Magellan" i mai 1977. For begge disse to båtene ble det en god forretning for rederiet.  Utover dette var rederiet engasjert i gasstankerne "Robin Hood" og "Hebe" i årfene 1972 -76, mens skipet M/T "Capo Azzurro" fra Italia ble tatt på "hire purchase" i et italiensk selskap.  Det var nå gassfart som ble hovedvirksomheten for rederiet og 1.1.1984 hadde rederiet 5 gassskip i sitt eierskap.

    Organisajson og ledelse.

    I 1979 reorganiserte A.I. Langfeldt & Co. sine aksjeselskaper slik at disse ble samlet i ett selskap for rederivirksomheten og ett holdningselskap for Langfeldts aksjer i rederiselskapet. Det rersulterte i Langfeldts Rederi AS og A.I. Langfeldt & Co.AS. Den nye organiseringen hadde sammenheng med at Jan Langfeldt sluttet som aktiv i en alder av 65 år, og sønnene Arne og Even drev rederiet videre. 

    I 1982 gikk selskapet i kompaniskap med rederiet I.M Skaugen og dannet selskapet Langfeldt Skaugen Management AS med Arne Langfeldt som administerende direktør.  Etterhvert overtok I.M Skaugen hele selskapet, og ca. 300 år etter at Johan Langfeldt kom til Norge tok slektens æra på havet slutt.