Shipping company

Einar Rasmussen, Kristiansand

Grunnlagt
1936
  • REDERIETS HISTORIE I KORTVERSJON

    Starten

    Einar Rasmussens rederi - det som i dag er kjent under navnet Rasmussengruppen AS - kan føre sin historie tilbake til 1936. Selskapets grunnlegger, Einar Rasmussen, var født i Brekkestø i 1907, og var runnen av en slekt som gjennom generasjoner hadde hørt sjøen og skjærgården til. Hans far, Johan Reinhardt Rasmussen, hadde ført flere skuter og var også partreder i barken "Polykarp" av Grimstad som han førte de siste 12 år før han gikk i land for godt.

    I 1936 var Einar Rasmussen i sitt 29. år. Han arbeidet da som bokholder i Christianssands Skibsassuranceforening. Gjennom sitt kontaktnett med sentrale aktører i skipsfartsmiljøet i Kristiansand; bl.annet Torry Mosvold, Leif Strøm-Olsen og Johan G. Olsen, hadde det vokst frem en overbevisning om at han ville starte sin egen rederivirksomhet.

    Sine første aksjonærer skaffet Einar Rasmussen seg høsten og vinteren 1935-36 ved å gå rundt på husbesøk - vesentlig blandt middelstandbefolkningen i by og bygd. På sykkel kjørte han til Søgne og Høvåg i samme ærend. Den 5. februar 1936 ble det avholdt konstituerende generalforsamling  i Kristiansands Tankrederi A/S med en aksjekapital på kr. 327.000, hvorav Einar Rasmussen selv bidrog med kr. 35.000 som han finansierte ved låneopptak. Samtidig ble det fremlagt kontrakt om kjøp av motortankskipet "Fanny Høegh" for kr. 1.750.000. Allerede 20. april 1936 ble aksjekapitalen vedtatt hevet til kr. 500.000. Resten av kjøpesummen ble lånefinansiert.

    Den 8. mai 1936 ble "Fanny Høegh" overtatt og gitt navnet "Polykarp" - etter barken som Einar Rasmussens far hadde ført og vært partreder i. Så var han i gang - mindre enn et halvt år etter at at han satte seg fore å starte rederi. Dette viser hvilken drivkraft det var i mannen - og forstavelsen "POLY"   betyr mange - så dette så lovende ut.

    I perioden frem til 2. verdenskrig brøt ut i september  1939 seilte"Polykarp" med gode resultater. Etter at Norge ble okkupert  9. april 1940 mistet rederiet kontakt med skipet, som i likhet med den øvrige norske flåte ble rekvirert av regjeringen og seilte videre under Nortraships kontroll.

    Fortsettelsen

    Etter den vellykkede starten i 1936 følte Einar Rasmussen at nå gjaldt det å smi mens jernet var varmt, og den 8. mai 1937 var tegningsinnbydelse sendt ut til dannelse av A/S Kristiansands Tankrederi II. Konstituerende generalforsamling ble holdt 11. desember samme år. Aksjekapitalen ble satt til kr. 925.000. Det nye selskapet overtok kontrakt for bygging av et motortankskip på 12.820 tonn dødvekt ved Eriksberg Mek. Verkstads AB. Fartøyet ble levert i april 1939 og ble døpt "Polycastle".

    Etter kort tid hadde Einar Rasmussen lagt enda en alen til sin vekst ved å overta ledelsen av to andre selskaper, idet de respektive disponenter solgte aksjene sine. Det begynte i desember 1939 med Aksjeselskapet Skjoldheim. Det fortsatte med Aksjeselskapet Avant i februar 1941. Disse fire selskapene - senere supplert med ytterligere to - A/S Kristiansands Tankrederi III og Aksjeselskapet Songvaar var det økonomiske fundamentet som i etterkrigstiden dannet grunnlag for en stadig voksende rederivirksomhet.

    Den første etterkrigstiden

    Forsikringsoppgjøret etter tap av "Polykarp" i krigen var en god hjelp for å komme igang igjen. I de første etterkrigsårene var rederiet svært aktivt i annenhåndsmarkedet. Ved utgangen av 1951 besto flåten av 3 tankskip og 5 tørrlasteskip. Norske myndigheter innførte i prinsippet kontraheringsstopp av ny skip i perioden 1949 - 51. Ved utgangen av 1951 hadde det likevel lykkes Rasmussen å oppnå kontraheringslisens for i alt 4 skip - og fra dette tidspunkt ble så å si all flåtevekst fremskaffet gjennom nykontraheringer.

    De gyldne 50- og 60- årene

    Gjenoppbyggingen etter den 2. verdenskrig skapte et godt grunnlag for internasjonal skipsfart. Ikke bare den første etterkrigstiden, men det meste av perioden frem til 1973 kjennetegnes med god vekst i verdensøkonomien og stor etterspørsel etter skipsfartstjenester. I denne perioden ble rederiet bygd opp til å bli blandt de største og mest solide rederier i Norge, med en svært moderne flåte bestående av tankskip, bulkskip og stykkgodsskip. Ved utgangen av 1973 hadde rederiet en seilende flåte på 14 skip med en total dw på 1.109.000 tons. Dessuten et nybygningsprogram på 5 skip med en total dw på 960.000 tons . I tillegg hadde rederiet vært blandt de første til å se mulighetene  innenfor det nye oljeeventyret som var i ferd med å åpne seg i Nordsjøen gjennom kontrahering av en halvt nedsenkbar oljeboringsplattform.

    Nedgangstider med nye muligheter

    Midtøstenkrigen i oktober 1973 markerer slutten på en langvarig oppgangskonjunktur i internasjonal skipsfart. For mange var det begynnelsen på slutten. I Einar Rasmussens rederi var situasjonen annerledes. Rasmussens strategi hadde helt fra starten vært å basere sin vekst på langsiktige certepartier med gode befraktere. Dette var også situasjonen da nedgangsbølgen skyllet inn over skipsfarten i 1973 og sendte skip i hopetall i opplagsbøyene. Takket være sine langsiktige kontrakter på seilende skip kunne Rasmussen tillate seg å innta en realistisk holdning til det markedet som avtegnet seg fremover. Dette ga den nødvendige ro og mulighet til nyskapning.

    Rasmussen ble i disse årene pionèr innenfor to nye maritime markedssegmenter - nemlig spesialskip for lasting fra oljefeltene til havs - såkalte bøyelastere, og bolig-serviceplattformer for offshorenæringen. Rasmussen var toneangivende i disse markedene i 1980-90 årene, og denne virksomheten var grunnlaget for særdeles gode økonomiske resultater i en periode da konvensjonell skipsfart var preget av lavkonjunkturer.

    Samarbeid med Statoil

    Statoil var en stor og viktig befrakter for Rasmussen i en 20 års periode fra 1976 til midt på 1990-tallet. I 1996 åpnet det seg en mulighet for å bygge dette samarbeidet ytterligere ut gjennom et felles eid selskap Navion, som skulle bli helt dominerende innenfor bøyelasting i Nordsjøen. Rasmussen la store verdier inn i dette selskapet ved at flere av rederiets skip ble eiermessig overført til Navion. Statoil på sin side la sine transportoppdrag og sin skipsportefølje inn i selskapet. Grunnlaget burde derfor vært det aller beste for et fremtidsrettet og spennende selskap. Dessverre viste det seg raskt at eierne hadde svært ulike syn på hvordan selskapet skulle utvikles , og ikke minst på hvilke forpliktelser Statoil hadde påtatt seg med hensyn til å tilføre Navion sine oppdragsbehov. Etter en turbulent periode på 4 år ble partene høsten 2001 enige om å skille lag ved at Statoil kjøpte Rasmussens eierandel i selskapet.

    Ny strategi

    Fra den spede begynnelsen i 1936 og frem til den omtalte skilsmissen med Statoil i 2001 var det bygd opp en betydelig formue i rederiet - som nå i flere år har vært kjent under navnet Rasmussengruppen AS. Som en følge av bruddet  med Statoil og dels gjennom salg av bolig/service-virksomheten på slutten av 1990-årene var rederiets flåte redusert til et lite antall skip.

    Med dette bakteppe ble det utviklet en ny strategi for selskapets videre utvikling. I korte trekk går den på at man ikke vil legge alle eggene i en kurv, men spre risikoen over flere markeder. Direkte operasjonell shipping/maritim virksomhet avvikles, og selskapet omformes til et investeringsselskap der kapitalen skal plasseres innnen eiendom, shipping og verdipapirmarkedet.

    Som en konsekvens av dette har selskapet vært gjennom en kraftig omstillingsprosess fra et operasjonelt rederi med totalt nærmere 900 ansatte på slutten av 1990- tallet til et investeringsselskap med ca. 15 ansatte.

    Selv om antall ansatte er betydelig redusert er det ikke noe som helst tegn på økonomisk tilbakegang. Snarere tvert om. Det første 10-året i det nye sekelet har gitt store muligheter for gevinst innenfor alle de markedssegmenter selskapet nå er engasjert, og den verdijusterte egenkapital i Rasmussengruppen AS  anslås i 2009 til størrelsesorden  NOK 9 - 10 milliarder.

    Rederiets ledelse

    Tre generasjoner Rasmussen har preget selskapets utvikling i tre-kvart århundre.

    Einar Rasmussen - født 1907 ledet rederiet fra starten i 1936 og til sin død i 1975.

    Einar Johan Rasmussen - født 1937 begynte i rederiet i 1962 etter at han hadde fullført sin utdannelse som skipsing. ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim og ble gradvis mer og mer sentral i rederiet. Formelt tok han over ledelsen av rederiet etter farens død i 1975, og er fremdeles styrets formann.

    Dag Rasmussen - født 1968 har vært selskapets adm.dir. siden 2005. Han begynte å arbeide i i selskapet i 1998 etter å ha fullført siviling. studier i Trondheim og økonomisk utdannelse i London.

    Rasmussengruppen i dag

    Informasjon om Rasmussengruppens virksomhet i dag finnes på internett under adressen;

     

    www.rasmussen.no