Rederi

Vaboens Rederi A/S,Kristiansand

Grunnlagt
ukjent
  • Informasjonen  nedenfor omfatter i tillegg til Vaboens Rederi A/S også virksomheten til Vaboen Shipping A/S og Holmen og Vaboens Rederi A/S.

    Vaboens Rederi A/S har en historie tilbake til 1947. Da ble Rederiaksjeselskapet Vaholm stiftet av Olaf Vaboen (f.1910) og Torkel Holmen (f. 1913). Det førse skipet, D/S Oakland på 7.176 br.reg.ton, ble overtatt 25 juli 1947. I årene 1951/52 ble flåten utvidet fra ett til 3 skip gjennom kjøp av M/T Oaktank på 500 ton d.w., og D/S Oakley på 11.952 ton d.w.. I en kort periode var også det tidligere tyske skipet Aachen på 9.200 ton d.w., som ble senket på Narvik havn i 1940, innom rederiet under navnet D/S Oakhill.

    I 1956 ble rederiets første skip, D/S Oakland, solgt og samarbeidet med Torkel Holmen opphørte. Olaf Vaboen overtok Rederiaksjeselskapet Vaholm som endret navn til Vaboens Rederi A/S. Samtidig ble skipsnavn-tradisjonen endret fra forstavelsen "Oak" til "Her", og i 1958 kom det første skipet med den nye navnetradisjonen, fruktskipet M/S Herborg på 3.312 br. reg. tonn inn i flåten. Dette året kjøpte rederiet også sitt eget kontorbygg, Østre Strandgate 27.

    1959 ble et labert år og flåten ble redusert til ett skip ved at både D/S Oakley og M/T Oaktank, ble solgt. Etter et par år som ettskips rederi ble flåten utvidet igjen i 1962 gjennom kjøp av C 1 A skipet M/S Herbjørn på 8.018 ton d.w.

    Sammen med Vaboen Shipping A/S kjøpte rederiet i 1964 en halvdel i M/S Amacita på 15.440 ton d.w. Skipet ble omdøpt til M/S Hervang, og ble overtatt 1. februar 1965.

    Bjørn Vaboen (f. 1939), sønn av Olaf. begynte i rederiet i 1962 etter fullførte siviløkonomi studier i England. Fra 1968 gikk han inn i rederiledelsen sammen med sin far. 

    I tiden etter den 2. verdenskrigen var det stor etterspøsel etter skipsfatrstjenester, og en mengde nye skip ble derfor bygget i 1950- og 60 årene. Dette hadde etter hvert som konsekvens at skip bygget før og under krigen ble stadig vanskeligere å beskjeftige. Ett av de skipene som måtte vike for nyere tonnasje var det 1944  bygde C 1 A skipet M/S Herbjørn, som ble solgt i 1966, og erstattet av M/T Herulv på 21.330 ton d.w som ble overtatt 1. juli 1967. I  1969 ble M/T Herstein, på 20.660 ton d.w. overtatt og sluttet på et 7 års certeparti til Shell, mens M/S Herborg forlot rederiet samme år. M/S Hervang (med enkel v) ble solgt i 1970, og en ny M/S Herwang (med w) på 42.800 ton d.w. ble overtatt i 1972

    Den kraftige oppbyggingen av norsk skipsfart skapte stor etterspørstel etter sjøfolk, og driftsutgiftene for skip under norsk flagg steg mot slutten av 1960 årene langt sterkere enn hos utenlandske konkurrenter. Denne perioden var også preget av uro i valutamarkedene, og ikke minst av krigen i midt-østen i oktober  1973, som kastet  norsk- og internasjonal skipsfart inn i en nedgangperiode av meget lang varighet.

    Årene som fulgte skulle vise seg å bli skjebnesvangre for rederiet. Helt fra etableringen i 1947 hadde man skaffet tonnasje i secondhand markedet til overkommelige kapitalkostnader. I 1974 foretok man et brudd på denne strategien ved at det ble inngått kontrakt for kjøp av av et nybygg fra Uddevallavarvet,  et tankskip på 125.000 ton d.w. for levering ved årsskiftet 1976/77.I tillegg overtok rederiet i 1973 M/T Herborg på 60.500 ton d.w.

    Nybygget som fikk navnet M/T Hervang ble overtatt fra verftet 17. februar 1977. Da hadde krisen i skipsfartsnæringen allerede tæret på rederiets kapital og alle de andre skipene i rederiets ble solgt -en etter en; M/S Herwang i 1974, M/T Herulv i 1975, M/T Herborg i desember 1976 (men først overlevert i mai 1977), og M/T Herstein  i 1978.

    Rederiet brukte nå alle sine resurser for å overleve med nybygget M/T Hervang på 125.000 ton d.w. Kapital kostnadene var imidlertid høyere enn inntjeningen i markedet, og i Årsberetningen for 1977 skriver rederiledelsen at 2/3 av den regnskapsmessige egenkapital er tapt. En samarbeidsavtale med byggeverkstedet, Uddevallavarvet, sikret i denne perioden fortsatt drift, ved at manglende kapitalbetjening ble "rullet opp" og tillagt gjelden. I Årsberetningen for 1981 skriver rederiledelsen at all egenkapital er tapt. Uddevallavarvet, som da var rederiets hovedkreditor forsatte imidlertid å støtte opp driften av skipet som opparbeidet en stadig økende gjeld. I 1982 overførte  Uddevallavarvet sine fordringer til Zenit Shipping AB, et selskap som var etablert for å samle en rekke nødstedte engasjementer som svenske verft hadde blitt sitten de med som følge av skipsfartskrisen.

    I 1985 valgte Zenit å avslutte engasjementet med Vaboens Rederi A/S. Skipet ble solgt til et utenlandsk datterselskap av Zenit, og den gjelden som var opparbeidet ble ettergitt.