Hans Elias Olsen

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

3. desember 1912

Foreldre

Thora Hansen

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Lista

Bosted

Borhaug pr Farsund

Relasjon til fylke

Vest-AgderUtlandet

Har stillinger

2. Styrmann / 1. Styrmann

Annet

  • Deltok i 2. verdenskrig
  • Ex gratia-arkivet:

    Registernummer under krigen: London 86802, NY 28295.

    Ble Amerikansk statsborger 31/3-1959.

    HANS OLSEN

    Kilde Krigsseilernes loggbok

    Født 3/12-1912 på Lista

    Seilte som ganske ung på kysten, men mønstret i utenriksfart i 1929. Gikk styrmannsskolen i Farsund 1932-33. Skipperskolen i Farsund 1933-34, og tjenestegjorde i marinen 1934-35 ombord på minelegger "OLAV TRYGVASON" hvor han ble utlært kanonskytter. Seilte med forskjellige skip fram til høsten 1938. Gikk da ombord som 2. styrmann i Farsundsbåten "LØVSTAD", som under krigen kom i alliert fart. Den var en av de mange sliterne i NORTRASHIPs flåten og gikk hovedsaklig på østen med asiatisk mannskap og norske offiserer.

    Kaptein ombord var Young Samuelsen fra Farsund, 1. styrmann Håkon Jølle Hansen og 3. styrmann og telegrafist var Syvert Vindheim begge fra Lista. De seilte stort heldig de første krigsårene, men fryktet tyske raidere, og var bare noen få mil unna da Arendalstankeren "OLE JACOB" ble tatt av raideren "ATLANTIS". Men da japan kom med i krigen ble deres brutalitet fort kjent. 16 mars 1944 forlot LØVSTAD Calcutta lastet med krigsmatriell og forsyninger bestemt for Burma fronten. De skulle følge en konvoi til Chittagong. Denne konvoien besto av 10 laste og troppetransportskip som ble eskortert av 4 britiske krigsskip. "LØVSTAD" gikk som nr 4 i den midterste kolonne og siste skip. I samme kolonne befant også troppetransportskipet "EL MEDINA" seg med 1200 mann
    ombord, de fleste britiske, afrikanske og indiske soldater på vei til fronten i Burma. Like før vaktskiftet kl.16oo ble "EL MEDINA" truffet av en torpedo, og like etter kom explosion nr 2, som delte skipet i to. Akterskipet gikk rett ned. Forskipet holdt seg flytende en stund, før også dette sank. Ombord i "LØVSTAD" måtte roret legges hardt over for ikke å kjøre inn i havaristen. En hurtig beslutning ble nå tatt av de ansvarlige ombord. De ville stoppe å prøve å redde så mange som mulig. Særlig hyggelig var det ikke å bli liggende som et åpent torpedomål, men sjøen var full av folk som lå spredt ut over et stort område. OLsen, Vindheim og frivillige fra mannskapet gikk i livbåten og begynte å plukke opp folk. De fikk også tak i en livbåt fra "EL MEDINA", slik at Olsen og Vindheim fikk kommando over hver sin livbåt. Det ble strukket liner fra for til akter slik at de som klarte å svømme inn til skutesiden hadde noe å holde seg i inntil de ble hjulpet ombord. Og selvsagt var all skyts bemannet i tilfelle ubåten skulle dukke opp. Sjøen var speilblank, slik at det var lett å få øye på folk, De som ble halt ombord var lamslåtte av det som hadde hendt. Olsen måtte flere ganger true med årene for å få de reddede til å sitte stille i båten, for de ropte og skrek at der og der ligger en venn av meg. Mange døde fløt omkring. Redningsfolkene kuttet av dem identitetsmerket som de bar omkring halsen og lot dem ligge-intet annet var det å gjøre. I alt 789 ble tatt ombord i "LØVSTAD", mens den siste båtlasten med 25 personer ble levert ombord i et krigsfartøy som kom til da det hele var over. Så i alt var det 814 som ble reddet av karene fra "LØVSTAD". Det var blitt stummende mørkt, og redningsarbeidet hadde stått på i 4 timer. Vi rodde og slet som gale, sier Olsen stille, og jeg merket ikke før det hele var over at jeg ikke hadde hud igjen i håndflatene.

    Ombord i "LØVSTAD" ble de reddede hjulpet så godt som mulig. Overalt lå det folk på dekk og i ledige rom.
    De sårede ble også tatt hånd om. Medisinkisten ble fort tømt, men det er så rart med det. Det var så mye som kunne brukes i en nødssituasjon. Da "LØVSTAD" kom i havn hendte det uvanlige at britiske krigsskip som lå der, hilste med flagget først. Vel tilbake i Calcutta ble alle mann invitert til middag av NORTRASHIP og det norske konsulat. Hver enkelt fikk en slipsnål med datoen 16-mars 1944. Kaptein Samuelsen fikk senere velfortjent St.Olavs medaljen.

    Olsen fortsatte å seile noen år etter krigen, men merket etter hvert at nervene kom i ulage. Han slo seg ned i Amerika, og fikk seg jobb på land. Han ble i 1952 gift med Kate Salvesen fra Flekkerøy ved Kristiansand og fikk en sønn. I 1972 kom de hjem til Norge og slo seg til for godt.

    Kilder

    RA/S-3545/G/Gg