Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.
Reidar og Kathleen bodde på Sandsøya en periode i 1946. Fotografiet er tatt det året.Copyright: Arkivet freds- og menneskerettighetssenter/privat
Ex gratia-arkivet:
Registernummer under krigen: London 19383, NY 13666.
Bosatte seg i England etter krigen. Forble norsk statsborger.
Gift 12.4.1945 i Liverpool med (jf. London-kort): Kathleen Worren, 15. Grove Park, Liverpool, UK.
Vestlandsnytt (Lokalavisa for Herøy og Sande), Roar Struck, 28. september 2018, s. 14-15:
"Foreldrene til Reidar, Kamilla og Olai Worren, fikk 14 barn, som alle vokste opp. Reidar var nummer fem og nest eldste sønn. Foreldrene giftet seg i Lademoen kirke i Trondheim i 1912. På den tid da Kamilla og Olai giftet seg i Trondheim i 1912, hadde Kamillas søster fra Sandsøya, Inga Augusta Maria, allerede vært etablert i Trondheim i flere år, med ektemann og barn.
Reidar var den første som ble født på Sandsøya, etter at Olai tok over plassen Skaret-Gløsen. Olai arbeidet som møller på Sandsøya og med fiskeri. Vi må regne med at de to eldste guttene, Alf og Reidar, kanskje var med i mølla og ganske sikkert med på fiske. Begge de to guttene reiste tidlig til sjøs. Alf bosatte seg senere i Trondheim.
13. mai 1939 mønstret Reidar på M/S Heranger tilhørende Westfal Larsen & Co., Bergen. Kaptein var Nils Sigvald Nilsen, Bergen. Reidar seilte som lettmatros. Han avmønstret 30. juli 1941 i Manchester U.K. I og med at han mønstret på som lettmatros, var nok ikke dette hans første skip. 1. september 1941 mønstret han på M/T Grena i Liverpool som matros. M/T Grena tilhørte rederiet Mowinckel i Bergen.
21. mars 1944 ble M/T Grena torpedert under reiserute fra Aden til Abadan i Iran. I Aden hadde britene (Royal Airforce) en stor og strategisk viktig flybase, og Abadan er en stor oljeterminal i Iran. Det er å anta at Grena gikk i fraktfart mellom Abadan og Aden med flybensin til bruk i de britiske flyene som opererte fra flybasen i Aden. [...]
Reidar Worren overlevde torpedering og forlis og kom seg til Alexandria i Egypt. Der mønstret han som salonggutt, 6. juni 1944 på skipet M/S Hermelin tilhørende rederiet Bruusgaard, Kjøsterud & Co. Drammen. M/S Hermelin ankom Preston i England 1. august 1944. Reidar mønstret da av.
14. september 1944 mønstret han på M/S Solfonn i Liverpool. Skipet tilhører rederiet Sigval Bergesen, Stavanger og Reidar seiler som matros. Han mønstrer av i Gourock 4. april 1945.
21. juni 1945 mønstret han på M/S Dicto i Liverpool. Skipet tilhører rederiet E.B. Aaby, Oslo. 30. mars 1946 ankommer skipet Stavanger. Reidar Worren frå Sandsøya er dermed hjemme igjen. For første gang på nær seks år satte han sin fot på norsk jord. [...]
12. april 1945 ble Reidar gift i Liverpool med den engelske kvinnen Kathleen. Reidar ble boende i England, men forble norsk statsborger. Kathleen og Reidar bosatte seg i Preston, og Reidar fortsatte å seile med norske skip til han ble pensjonist.
I 1946 kom de til Sandsøya og bodde ca. ett år i «Malenestova», men Kathleen trivdes ikke, og de dro tilbake til Preston og forble der. I den tiden de var på Sandsøya arbeidet Reidar bl.a. med maling av Sande kirke.
Reidar og Kathleen fikk ingen barn. Da hans kjære Kathleen døde i 1985, var dette et hardt slag for Reidar. Reidar døde i 1987 etter kort tid på sykehuset. Det er ingen minnestein etter dem i Preston. Asken etter Kathleen og Reidar ble strødd under rosebuskene på kirkegården der.
Reidar hadde liten kontakt med sin familie på Sandsøya, etter han og Kathleen flyttet tilbake til England fra Sandsøya. Reidar Osvald Worren mottok to krigsutmerkelser og medaljer for sin krigsinnsats for Norge. Disse utmerkelsene er Krigsmedaljen og Haakon 7.s Frihetsmedalje.
Reidar var en de mange norske sjøfolk som gjennom sin formidable og oppofrende krigsinnsats, ga sitt bidrag til at de allierte seiret i 2. verdenskrig. Han ble også derfor dekorert for sin krigsinnsats".
RA/S-3545/G/Gg
Privat arkiv avgitt til Arkivet freds- og menneskerettighetssenter