Alfred Paulus Remøy

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

20. august 1916

Foreldre

Adolf og Ragna Remøy

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Remøy

Bosted

Remøy, Ålesund

Relasjon til fylke

Møre og Romsdal

Har stillinger

Kjente utdannelser

Skipsførerskole

Annet

  • Deltok i 2. verdenskrig
  • Ex gratia-arkivet:
    Registernummer under krigen: London 6751, NY 28477.

    Shetlandsgjengen. Heltene i Nordsjøen, s. 407:
    Innlemmet i Shetlandsgjengen: 22.12.1942, nr. c119.
    Antall turer: sesong 1943-44=10, sesong 1944-45=30.
    Overført annen virksomhet: 28.8.1945.

    Vestlandsnytt, julenummer 2015. s. 10-11:
    "Vi går tilbake til natt til 13. november 1940, altså for 75 år sidan. I all hemmelegheit, i ly av mørkret, drog sju unge menn i alderen 17-24 år ut fjorden med kurs for Island. I tilfelle tysk kontroll hadde ein rigga seg med garn og anna utstyr i båten, slik at det skulle sjå ut som dei skulle på fiskefeltet. Om morgonen fann foreldra til Alfred ein lapp i kaffi boksa med opplysing om kvar sonen hadde fare. Ombord var Alfred Remøy, Johan Remøy, John Remøy, Julius Remøy, Leonhard Larsen, Klaus Sævik og Fritjof Remøe. [...] På Island vart Brattholm rekvirert for å transportere krigsmateriell for dei allierte. Båten hadde base i Seydisfjord. Sverre Remøy fortel at Brattholm mot slutten av 1942 vart sett inn i Nordsjøtrafikken frå Shetland til Norge". [...]

    "Alfred vart seinare sendt til London og kom seinare som navigasjonsoffiser ombord i ubåtjagaren Vigra, der den berømte Shetlands-Larsen var sjef. Dei hadde 40 turar til Norskekysten, derav fleire til Remøya og Skotholmen, dit dei kom fyrste gongen hausten 1944".

    Se "dokumenter" for intervju i Vestlandsnytt.

    Se også i "dokumenter" for brev, skrevet av Alfred til Arthur Remøy, som ble sendt fra Island til okkuperte Norge. Brevet ble senere brukt av far til Alfred som bevis overfor Gestapo for at sønnen hadde flyktet til Island (som da ikke var i krig med Tyskland) og ikke rømt over til Storbritannia. Bløffen kan ha reddet familiemedlemmer i Norge fra fangenskap.

    Kilder

    RA/S-3545/G/Gg
    «Shetlandsgjengen. Heltene i Nordsjøen», Asgeir Ueland, 2017.
    *https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Alfred+Rem%C3%B8y&type=&aarstall=
    "Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren", redigert av Erik Gjems-Onstad, Oslo 1995, s. 202.