Martin Michelsen

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

19. september 1880

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Danmark flaggDanmark

Fødested

Svennborg, Danmark

Bosted

Vestre Moland

Relasjon til fylke

Aust-Agder

Flåtetilhørighet

Tilknyttet mønstringsdistrikt

Har stillinger

Annet

  • Deltok i 1. verdenskrig
  • Deltok i 2. verdenskrig
  • Personbeskrivelse nr.1094 Lillesand  Mønstringsdistrikt " Sjøens folk "- Odd Knudsen / Peder Larsen. Lillesand Folkebibliotek.

    Født 1880 Danmark

    Bosted Lillesand

    Gift med Helene Heldal, Lillesand - 2 barn

    Dampskipsfører DFB København

    Fikk gullur og 3 piper av den norske stat for seilas under 1.verdenskrig

    Døde 1948

    Klipp fra Lillesandsposten 9.november 1945.

    Vi hilser på våre hjemkommne sjøfolk.

    I min rundtur til sjømenn som har seilt under krigen møter jeg også kaptein Michelsen. Han er ikke norsk , men en god danske som i alle år har seilt under dansk flagg, for det store rederiet i København Det Forenede Dampskibsselskab. I hele 35 år har han vært knyttet til selskapet og førte før krigen flere av deres beste passasjerskip som "Dronning Maud" og "Vistula" som gikk mellom henholdsvis København og Oslo og København og Stettin. Michelsen er gift her i Lillesand som vi kjenner til. I september fylte han 65 år og trakk seg dermed tilbake fra aktiv skipsfart.

    Men kaptein Michelsen har vært ute under krigen, i det han i april i 1940 førte Forenedes skip "Thyra" som ved angrepet på Danmark lå i Hull. Mens våre norske skip fortsatte å føre norsk flagg, ble forholdet litt andelenes for de danske. Skipene ble rekvirert av engelskmennene og gikk under engelsk flagg helt til julen 1943. "Ble hele mannskapet stående om bord" spør jeg. Ja, alle sammen" svarte kaptein Michelsen. "Og kort etter gikk vi over til Frankrike. Ved Frankrikes sammenbrudd i juni 1940 lå vi i St.Malo på Kanalkysten og måtte skyndsomt fortrekke derfra. Vi gikk tilbake til England til London og fortsatte siden til Preston. Deretter ble det en tur opp til Grønland til Færinghavn med salt og olje til fiskerne. Da var allerede amerikanerne kommet til Godthaap. De hadde med seg forsyninger, og det var påkrevet for det var ikke så meget varer der oppe at det ville vare noe.

    Var de utsatt for noe angrep der?" Nei ikke den gang. Vi gikk imidlertid sørover igjen. Engang senere i kanalen var vi i en stor konvoi på 70 skip og ble angrepet av 60 fly. Selv gikk vi klar, mens det nok gikk noen andre skip. Iallfall så vi tydelig at et par kom i brann. I oktober 1940 ble det imidlertid vår tur. Vi var da på vei ut Themsen med last om bord da en mine eksploderer like ved oss. Det var antagelig en av tyskernes vibrasjonsminer. Den gjorde kraftig skade i maskinen og på dekk, på kort tid hadde vi 14 fot vann i rummet og måtte slepes inn. Det ble et langvarig opphold for reparasjon, fra oktober 1940 til februar 1941. Den vinteren var det tyskerne bombet som verst over London. Vi lå oppe i West-India  dokk. Heldigvis rammet det ingen bomber oss der vi lå, men praktisk talt hver eneste natt var flyene over byen. Brannene herjet svært, spesielt i strøket omkring Aldgate  og oppe ved Fleet  street. Vi kunne stå om bord og se St.Pauls  Catedral tydelig som silte mot flammeskjæret. Angrepene varte av og til fra kl.1800 til kl.0700 neste morgen i ett trekk. "Gikk det ikke ut over arbeidet på båten?" Nei arbeiderne møtte opp hver eneste morgen på jobben sin. Engelskmenn var beundringsverdige i sin holdning den gang. Aldri noen vaklen eller tvil på at de skulle vinne tilslutt . Og når en kom opp i undergrunnsstasjonene om nettene og så de flokker som overnattet der natt etter natt , er det rent utrolig at de kunne holde ut. Hvor gikk det hen etter at båten var ferdig igjen?" Vi ble satt i farten på Island-Hull . Og der seilte vi i lang tid. Merkelig nok gikk det alltid godt, jeg seilte jo under forrige krig også.

    G.L.