Bjarne Narvesen

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

6. august 1887

Død

10. mai 1955

Foreldre

Skipsfører Nils Hjalmar Narvesen

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Lillesand

Bosted

Stene, Lillesand

Relasjon til fylke

Aust-Agder

Tilknyttet mønstringsdistrikt

Har stillinger

Maskinsjef og utskrevet løytnant

Kjente utdannelser

MaskinistskoleMaskinsjefskole

Annet

  • Deltok i 2. verdenskrig
  • Ex gratia-arkivet:

    Registernummer under krigen: London 22633.

    Gift med (jf. London-kort): Margit Narvesen.

    Over til Den norske Marine etter "Borgholm". Dimittert norske marine 1. juli 1950.

    Andre kilder:

    Fartstid før krigen:D/S"Skjold"

    Inn i 2.verdenskrig med:D/S "Borgholm " av Oslo. Rederiet Fred Olsen. 9.april 1940.

    Videre krigstjeneste med:

    Minesveiper KNM" Alcmaria "

    Korvett HMS" Montebretia "

    Korvett KNM" Rose "

    Jager KNM " Glaisdale"

    Fra Lillesandsposten 5.mai 1995. Frigjøringsjubileet .

    Narvesen, en høyt dekorert krigsseiler.

    "Møte med hjemvendte sjøfolk" het en interviuserie  som gikk i Lillesandsposten fra sommeren 1945 og utover i 1946 et stykke. Signaturen "G.L." under intervjuene, var bankbokholder Gustav Lindeberg, som da var Lillesandsposten kom i drift 16.mai 1945 var på plass som avisens faste medarbeider. Fra Lindebergs interviuserie med sjøfolk, har vi plukket ut intervjuet med maskinsjef Bjarne Narvesen, kanskje den mest dekorerte sjøoffiseren fra Lillesand som seilte ute under krigen.

    Bjarne Narvesen (født 1887) seilte ute under hele krigen, som maskinsjef på ulike fartøyer i den kongelige Norske Marine. Han var på minesveiperen "Alcmarie", på korvetten "Montbretia", på korvetten "Rose" som ble rendt i senk i desember 1944- men hvor Narvesen overlevde sammen med 72 av mannskapet- 3 omkom. Siden var han også på jageren "Glaisdale"

    Narvesen ble stasjonert i Marvika etter krigen, og var i teneste der da han døde 10.mai 1955. Blant e utmerkelser Narvesen mottok etter krigen, var St.Olavs Medaljen med Ekegren , som hang veldig høyt. For øvrig fikk han krigsmedaljen med 1 stjerne. I begrunnelsen vises blant annet til at Narvesen som maskinsjef på "Rose" var med på angrep på Ubåter vinteren 1942/1943. Vi gjengir her intervjuet G.Lindeberg hadde med Narvesen i Lillesandsposten 3.august 1945:

    Intervjuet.

    En av dem som er hjemme på en kort visitt er maskinist Bjarne Narvesen. Nå er han Løytnant i marinen. Vi kjenner han alle sammen fra "Skjold"s tid.  Men "Skjold" var ute av sagaen her allerede før krigen, og Narvesen var gått over i større fart.

    Den 9.april var han om bord i "Borgholm " på vei til Amsterdam. Invasjonen av Norge fikk de høre om i radioen mens de var ute i Nordsjøen. Det var vanskelig å tro, men i Holland fikk de mer nyheter. Så bar det over til England med båten. "Hvordan gikk det da, Narvesen?" spør vi.- ja deretter blir det en lang historie. Vi var over i Frankrike en tur, men tyskerne brøt som vi vet inn der også. Den lasten vi skulle ha losset der, sukker, den måtte vi ta over til England. Senere gikk jeg med båten over til Canada. Det var en stor konvoy , Vi mistet adskillige båter på veien over. Ubåtene herjet stygt så tidlig i krigen. Men vi kom over. Senere tok jeg en annen båt tilbake til England. Det gikk også greit. Men da var jo de norske iferd med  å bygge opp en marine der. De manglet folk, og jeg meldte meg. Hvor har De tjenestegjort i marinen da?

    -         Det ble vesentlig konvoytjeneste . Ruten gikk fra Nord Irland til New Foundland. I begynnelsen av krigen fulgte vi de nordlige ruter oppunder Island, Grønland og over til St.Johns . Det gjaldt om å  holde seg lengst unna de fiendtlige ubåtbaser. Senere fikk de allierte overtatt Azorene av Portugal, og da gikk vi heller den veien. Da fikk vi flyeskorte lange sterekninger.

    -    Hvilke båter var De om bord i ?

    -    Det var korvetter, noen nye typer som er uteksperimentert under krigen. De stikker dypt akterut, men kort forut, og kan derfor forandre kurs nesten øyeblikkelig. Derved kan en ofte unngå torpedotreff. Båtene gjør god fart. Ellers er de utstyrt med dypvannsbomber, om det ønskes kan 10 bomber slenges ut samtidig. De eksploderer da i forskjellig dybde, og undervannsbåten har lett for å bli rammet av dem. Vi var stadig på farten, opptil 83.prosent selingstid i måneden.

    -     Konvoitjenesten var vel meget forskjellig?

    -     Vi hadde noe som vi kalte "slow konvoi", og noen hete "fast konvoi". Det berodde på hva slags båter som var med i konvoien, vi ble nødt til å bestemme gjennomsnittsfarten. Den hurtigste tur jeg har hatt var på 8 1/2 døgn over til St.John fra Liverpool, en annen gang brukte vi 19 døgn motsatt vei. Vinteren 1941-1942 var det heller hardt. En gang vi ledsaget en større konvoi over var vi fire norske og ett britisk eskortefatøy. Da hadde vi en dag fem angrep og mistet da korvetten "Montbrettia". Den gikk under norsk flagg. Det var et trist tap, og det gikk mange folk også der. På hjemturen var det også ille. Den gang noterte vi en gang åtte angrep. Korvetten "Rose" som jeg var med ble også rammet, men vi kom da frem. På begge veier gikk det noen av tankskipene også. Men senere bygget vi ut ubåtvåpenene , vi fikk peilinger og radiomeldinger som oppga oss ubåtene i nærheten. En gang vi ble angrepet fikk vi meddelt at ubåtens antall var "anything between 12-20".

    -    Så De noe til invasjonen i Frankrike?.

    -    Det var atskillige av norske marine og handelsfatøyer med på det. Vi var stasjonert i Kanalen. Vi var ute å krysset, men selve invasjonsdagen ble utsatt 1 døgn. Vi så da hele flåten da den var ute dampe forbi oss, det var noe av det mest imponerende jeg har opplevd. Ja, også flyangrepene neste dag. Det var som en eneste elv av fly over hodet på oss. I land så det felt ut. Bobene og det grove marineskytset herjet fryktelig. Vi var i land en tur, men av franske landsbyene var det ikke meget igjen.

    -         Narvesens båt ligger anda i England, men han håper å bli overført til Norge. Det er jo hyggelig å komme til hjemmet og Lillesand etter å ha vært  så mange år borte.

    -         Men han er skuffet en ting- at han ikke har fått stekt makrell siden han kom. Det har han gått og gledet seg til i alle år. Og det er sant sommeren uten stekt makrell, hva er det. Jeg håper han får anledning til å smake den en gang før han må over igjen, skriver Gustav Lindeberg til slutt i intervjuet med maskinsjef Bjarne Narvesen.

    Bjarne Narvesen har fått følgende utmerkelser for sin innsats - tekst her gjengitt :

    St.Olavs Medaljen  m/ekegren

    Vi Haakon

    Norges Konge

    Gjør vitterlig

    At vi under 30 september 1946 har tildelt

    Utskrevet Løytnant

    Bjarne Narvesen

    St.Olavs Medaljen

    M / ekegren.

    For personlig innsats for Norge under krigen ved som maskinmester på            Korvetten " Rose" å ha vist mot og dyktighet under en lang rekke oprasjoner mot fienden.

    Haakon R

    P.F Brock

    Påfølgende brev fra sjefen for sjøforsvaret Admiral Thore Horve :

    Oslo 19.november 1946.

    Kjære Narvesen

    Det er meg en glede jeg mottok meddelelsen om at

    Hans Majestet Kongen

    Har tildelt Dem

    St . Olavsmedaljen M/ ekegren .

    -for deres personlige innsats for Norge under krigen, ved som maskinmester om bord på Korvetten "Rose" vist mot og dyktighet, under en lang rekke operasjoner mot fienden.

    Jeg vil benytte anledningen til å gratulere Dem med denne fortjente dekorasjonen, og takke Dem for den innsats De har gjort for fedrelandet ved Deres tjeneste i den Kgl . Norske Marine under siste krig.

    Deres

    Thore Horve

    Krigsmedaljen.

    Vi Haakon

    Norges Konge

    Kungjør ay Vi har gitt Krigsmedaljen til Utskr.Løytnant (M) Bjarne Narvesen for tjenestefull måte å ha deltatt i krigen for Norge.

    p.t.London 27.november 1942

    Haakon Rex.

    Johan Nygaardsvold

    Personbeskrivelse nr.1117 Lillesand  Mønstringsdistrikt " Sjøens folk "- Odd Knudsen / Peder Larsen. Lillesand Folkebibliotek:

    Født 1887 i Kristiansand

    Bosted Lillesand

    Far Skipsfører Nils Hjalmar Narvesen.

    Maskinsjef bl. a på D/S " Skjlod"

    Kilder

    RA/S-3545/G/Gg

    Personbeskrivelse nr.1117 Lillesand  Mønstringsdistrikt " Sjøens folk "- Odd Knudsen / Peder Larsen. Lillesand Folkebibliotek.

    https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Bjarne+Narvesen&type=&aarstall=

    "Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren", redigert av Erik Gjems-Onstad, Oslo 1995, s. 202.

    "Den høyeste heder", Johan Waage, 1967, Oslo, s. 216. Og Aust-Agder Blad, 30. juni 1945.