Knud Johan Nielsen

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

15. oktober 1881

Foreldre

Skipsfører Knud Gerhard Nilsen og h. Inga Margrethe

Annotasjonsrulle

Patent 2699, overført til Hovedrulle Nr. 3550

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Dypvåg

Bosted

Lyngør, Dypvåg

Relasjon til fylke

Aust-Agder

Tilknyttet mønstringsdistrikt

Har stillinger

Har seilt for rederi

Kjente utdannelser

Sjømannsskolen

Annet

  • Deltok i 1. verdenskrig
  • Mønstringer, se mønstrings liste. 

    02.11.1900: Styrmanns Patent.

    30.06.1904: Skipsfører Sertifikat. 

    Nedenstående BIOGRAFI av NIELSEN, KNUD JOHAN, er tatt fra boka "NORGES SKIPSFØRERE 1933 - 1935".

    Født 15.okt. 1881 i Lyngør, Dypvåg. Bosted Askerøen pr. Lyngør. Til sjøs 1896 med  bk. "NORWEGIA" (900) av Lyngør, tilh. B. A. Olsen.  Styrm.eks. 1899 i Lyngør og skibsf.eks. 1905 i Oslo. Styrm. bl.a. med bk. "LINGARD", bk. "NEBO", d. "THELMA" og d. "TYR". Ble i 1915 fører av d. "GRAN" (1750) av Lyngør, tilh. B. A. Olsen & Søn. Har senere ført d. "TORMOD" (1950) av Kristiania, d. "ROGNLUND" (510) av Brevik, d. "RAVNANGER" (5550), d. "TORVANGER" (10750) og fører nu d.t. "MALMANGER" (10925) av Bergen, tilh. Westfal-Larsen & Co. - Gift. 3 barn.

    Under krigen 1914 - 1918 seilte jeg i stadig fart mellom England og Frankrike. I denne tid var det mangt et spennende øieblikk, og jeg skal her nevne et av dem. I 1918 om vinteren kom jeg i ballast fra Frankrike og skulle til Sunderland med d. "TORMOD". Omtrent kl. 8 fm., nettopp som det begynte å lysne av dag, var vi tvers av West Hartlepool, da en torpedo kom farende imot oss fra b.b. Vi var jo sikker på at nu går vi i luften, men merkelig nok gikk torpedoen under skipet og fortsatte utover mot havet. Nu fikk vi se periskopet av en u-båt på innsiden av oss.., Ja nu var det altså oss eller ubåten det gjaldt. Jeg gav ordre om hårdt venstre med roret for å forsøke å ramme u-båten og skipet kom kvikt venstre. I det vi var under sving kom den neste torpedo. Denne gikk knappe 6 fot aktenom oss og fortsatte utover 3 til 400 fot, hvor den tørnede i noget vrakgods og eksploderte. Stykkene fra eksplosjonen føk rundt oss. U-båten dukket før vi var inne på den, og efter eksplosjoen så vi ikke mer til den. Vi gikk inn til land på ganske grunt vann og kom oss inn til Sunderland om em. Vi blev altså spart denne gang, likesom vi tidligere flere ganger var spart. Det hendte dessverre ofte at en eller annen båt blev torpedert eller gikk på mine rett ved siden av oss like forenom eller litt aktenfor.
    Mange av mine kolleger blev borte i farten mellom England og Frankrike under krigen, og underlig var det når en gikk ut fra havn, da var det nok ikke mange som ikke det spørsmål kom frem for; Tro om vi skal gå denne turen eller om vi også denne gang skal bli spart?