Alexander Nicolai Nielsen

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

5. november 1863

Død

7. desember 1893Årsak: Alminnelig forlis

Foreldre

Matros Nils Johannesen s.26.10.1837 i Fredrikstad og Marie Andrea Syversdatter f. 28.10.1838 i Fredrikstad

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Guldbergsiden, Glemmen

Bosted

Fredrikstad

Relasjon til fylke

Østfold

Har stillinger

Styrmann

Kjente utdannelser

Styrmannskole (r)
  • Historikk v/ Truls Kjølberg. 

    Alexander Nicolai Nielsen Født 5/11-1863 på Guldbergsiden i Glemmen, og døpt 26/12 samme år. Alexander er sønn og barn nr 2 av matros Niels Johannesen (f. 26/10-1837 i Fredrikstad) og Marie Andrea Syversdatter (f. 28/10-1838 i Fredrikstad). Alexander blir konfirmert 28/4-1878 i Glemmen.

     Alexander følger i sin fars fotspor og blir sjømann. Han skaffer seg nødvendig utdannelse og stiger raskt i gradene. Han har tittelen «Styrmand» når han gifter seg i 1886 – 23 år gammel.

     Han gifter seg 10/12-1886 i Glemmen med Sofie Eriksdatter, født 5/1-1862 på Rødskasa (Løkkevika) i Skjeberg. Paret bosetter seg på Guldbergsiden, og ved ekteskapsinngåelsen har de allerede ett barn på 2 måneder:

     

    1. Martha Jurunde Nilsen, født 16/10-1886

     

    Familien blir boende på Guldbergsiden. Alexander er en ambisiøs sjømann. Han har klare planer om å skaffe seg sin egen skute. En rekke tragedier rammer imidlertid ham og familien de neste årene, og setter en stopper for disse planene. Han seiler mye ute, og forsøker å legge en del penger til side. De neste årene får paret ytterligere to døtre:

     

    1. Alvide Maria Nilsen, født 5/12-1888; død 29/10-1890
    2. Dagmar Sofie Nilsen, født 5/1-1892

     

    Dagmar Sofie ble født på sin mors 30-års dag.

    Tragedien rammer Alexander og familien for første gang når Alvide dør av «Difteri» 29/10-1890 bare 2 år gammel. Hennes fødested er oppgitt til Lahellemoen, mens bostedet ved dødsfallet var Guldbergsiden. Dette kan indikere at familien flyttet på seg i siste halvdel av 80-tallet. Det kan i så fall ikke være langt siden Guldbergsiden og Lahellemoen er litt overlappende områder uten klart definerte grenser.

    Folketellingen for 1891 viser at familien bor på Guldbergsiden sammen med Alexanders mor Marie Andrea Syversdatter, som nå har tatt etternavnet til sin avdøde mann Niels Johannesen. Alexander er oppført som «Styrmann». I tillegg til å forsørge sin egen lille familie, er Alexander oppført som delforsørger for sin mor (som er enke) samt delforsørger for flere av sine søsken som fortsatt bor hjemme (Azora, Georg Ludvig, Nils og Paul Peder).

    I 1892 rammer tragedien igjen når Alexander mister sin eldste bror Johan Sigfred. Han er sjømann og dør i Santos i Brasil bare 32 år gammel.

     Alexander rammes av tragedie for tredje gang på kort tid når han mister sin kone Sofie 28/1-1893 bare 31 år gammel. Hun dør av hjernebetennelse. Alexander sitter dermed igjen med to mindreårige døtre Martha og Dagmar Sofie på henholdsvis 6 og 1 år. Det er grunn til å regne med at Alexanders mor Marie tok noe av ansvaret for barna den første tiden.

     Alexander lot seg ikke knekke av motgangen og fortsatte sitt yrkesliv som sjømann. Senhøstes 1893 mønstrer han på skuta «Don Juan» av Fredrikshald. Skuta skal til New York og derfra tilbake til Norge via Gøteborg. Vi kjenner ikke til hvilken last skuta hadde på reisen vestover, men på hjemvei hadde den mellom 6000 og 7000 fat petroleum som skulle losses i Gøteborg.

    «Don Juan» var en fullrigger bygget av E. Garris, Astillero v/ Santander i Spania. Lengde 181 fot, bredde 36,5 fot og dypgående 21 fot, 947 brt. Skuta ble kjøpt hjem fra Spania til Norge i 1891 av A/S Don Juan (Wilhelm Klein) i Fredrikshald.

     Det har vært sagt at denne turen med «Don Juan» skulle bli Alexanders siste som ansatt sjømann. Når han kom tilbake ville han bruke sin oppsparte kapital til å kjøpe seg sin egen skute og bli skipsreder og kaptein. Slik skulle det ikke gå.

    Turen over Atlanterhavet fra New York mot Gøteborg gikk godt inntil de kom inn i Nordsjøen. Her ble skipet møtt av en forrykende vinterstorm. De fikk åpenbart problemer med navigeringen og med strømforholdene, og tidlig på morgenen 7/12-1893 oppdaget man at skipet var kommet faretruende nær den danske vestkysten. Liten storm, høy sjø og kraftig havstrøm gjorde at mannskapet ikke klarte å unngå grunnstøting. Grunnstøtingen foregikk nær den danske byen Harboøre som ligger like syd for det vestlige innløpet til Limfjorden. Skipet traff den ytre revlen ca. 600 alen fra land i 9 knops fart, og ifølge redningsrapporten ble skipet slått i stykker på meget kort tid. Strandingen skjedde ca 05.30. Kl. 08.30 – når redningsmannskapet ankom – var skipet delt på midten.

     Det ble rykket ut fra Flyvholm Redningsstation med 12 mann, redningsbåt og 6 par hester. Det ble skutt redningsrakett mot havaristen. Det viste seg imidlertid at det ikke var folk igjen om bord til å ta imot redningslinen. Av skipets besetning på 15 mann omkom 12. Kun tre reddet seg i land på vrakrester. Alexander ble rammet av tragedie for 4. og siste gang. Han var blant de omkomne, bare 30 år gammel. Omkom gjorde også skipperen B. Overgaard. Last og vrakgods drev i land på en strekning på flere mil.

     Vi kjenner ikke til om og eventuelt når Alexander ble funnet. Det har vært fortalt i familien at han ikke ble funnet før flere år etter forliset. Han skulle ha vært begravet i sand i lang tid før strøm og bølger førte til at han ble funnet. Dødsfallet er dokumentert i kirkebøkene i Glemmen i 1893. Vi har imidlertid foreløpig ikke funnet oppføringer i danske kirkebøker som kan knyttes til Alexander. 

     Så vidt vi vet har ingen i familien besøkt stedet hvor forliset foregikk før vi (Truls Kjølberg og Ragnhild Loven) sommeren 2015 la turen til Jyllands vestkyst og Harboøre – nær 122 år etter forliset. Det blåste frisk vestlig bris og regnet lett da vi besøkte stranden. Det var ikke vanskelig å forestille seg hvorledes forholdene var den 7. desember 1893. Det må ha vært skremmende og bitende kaldt. Vi tok med oss et par steiner fra stranden.

    Redningsbåten som ble benyttet ligger fortsatt inne i redningsstationen. Her finnes også redningsutstyr av den typen som ble benyttet, og her henger det bilder av redningsmenn og ledere (oppsynsmenn), herunder han som var sjef i 1893 Chr. Langer.

    Vi har ikke funnet spor etter Alexander i området rundt Harboøre. Vi var innom flere kirkegårder uten å finne gravstøtter som kan kobles til Alexander og de øvrige omkomne. Ytterligere kontakt med museet i Lemvig og nærliggende byer vil kunne avdekke mer kunnskap. Det kan bl.a. tenkes at Alexander har drevet langt langs land før kroppen har drevet i land. Han kan derfor ha blitt begravet et godt stykke fra stedet for forliset.

    Forliset førte til at det hjemme på Guldbergsiden satt to små foreldreløse jenter.