Trygve Reinertsen

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

18. september 1920

Foreldre

Gaardbruker Reinert Andreas Reinertsen, Anna Olivia Reinertsen f. Syvertsen

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Vestre Moland, Fjelldal

Bosted

Vestre Moland

Relasjon til fylke

Aust-Agder

Tilknyttet mønstringsdistrikt

Har stillinger

1. Maskinist (Maskinsjef)

Kjente utdannelser

MaskinistskoleMaskinsjefskole

Annet

  • Deltok i 2. verdenskrig
  • Ex gratia-arkivet:

    Registernummer under krigen: London 33857, NY 6902.

    Fartstid 2.verdenskrig:

    M/S THERMOPYLÆ  av Tønsberg. Wilhelm Wilhelmsens rederi. Påmønstret 1.12.1938. Avmønstret 20.1.1942.                       
    Krigsforlis. Bombet på veg til fra Alexandria til Malta.

    M/S TRITON av Tønsberg. Wilhelm Wilhelmsens rederi. Mai 1942 til August 1942.                                                              
    Krigsforlis.Torpedert  17.august 1942 på reise fra Australia til England.

    Maskinistskole i London,England under krigen - Maskinistskolen startet 23.10.1942,  ferdig 28.1.1943.

    Glasgow Sjømannspool  29.1.1943. Ventet på å bli sendt ut eller videre utdannelse.

    Midlertidig arbeide for Nortraship, Gourock , Skotland 14.5.1943.

    Arbeidet Nortraship v/ Skipsverftet Barclay Curle & Co,Ltd,Glasgow 13.5.1944 .

    Glasgow Sjømannspool 21.5.944. Ventet på å bli sendt ut.

    M/S NORSE LADY av Oslo. Odd Godagers rederi. Om bord Juni 1944  avmønstret August 1945.

    Da krigen brøt ut, befant Trygve Reinertsen seg om bord på  Wilhelmsen-skipet M/S THERMOPYLÆ.  

    De var på veg til Marseille og den 1. juni ankom de havnen. Et tysk flyangrep var i sving akkurat da, og tre bomber detonerte i sjøen nær M/S THERMOPYLÆ, men skipet fikk ingen skader, og fartøyet fortøyet for å starte lossingen. På grunn av situasjonen, var det ikke mulig å få losset i Marseille.  M/S THERMOPYLÆ stakk derfor til sjøs igjen etter seks dager, seilte rundt Gibraltar og løp inn til La Verdon i munningen av Gironde. Her lå også Wilhelmsens M/S TAI YIN. Den 18.juni ble kapteinene på de allierte handelsskip i La Verdon kalt om bord på den britiske krysseren HMS ARETUSA.  Det ble meddelt at evakuering av byen var satt i gang og det ble gitt instrukser om seiling.

    THERMOPYLÆ og  TAI YIN ble anbefalt å gå til Falmouth snarest mulig. Det var ønskelig at de to norske skipene tok med seg flyktninger;  men da skipene ikke kunne få komplettert vannbeholdningen, måtte de avgå uten passasjerer.

    M/S THERMOPYLÆ, med kaptein C. T. Corneliussen, hadde etter Frankrikes fall i 1940 seilt fra England til Sør Afrika og videre til Australia. På tilbakereisen styrte THERMIPYLÆ omhyggelig unna fremmede skip som ble observert og ankom Aden den 1.januar 1941. Fra Aden forsatte reisen i konvoi med 25 skip og seks eskortefartøyer opp Rødehavet, som fremdeles var erklært krigsfarvann trass i at de italienske sjøstridskrefter i Eritrea stort sett var  tilintetgjort. Lasten ble losset i Haifa.  THERMOPYLÆ tok seg tilbake gjennom Suezkanalen, men ble stoppet i innsjøen Great Bitter Lake. Det viste seg at fienden hadde sloppet magnetiske miner fra fly i Suezkanalen for å stanse skipsfarten gjennom denne strategiske vannvei. I flere uker var kanalen stengt før de 30 skipene i Great Bitter Lake fikk seile videre. På dette tidspunkt trengtes all tilgjengelig tonnasje i Middelhavet til Grekenland-konvoiene. Losen kom derfor om bord i THERMOPYLÆ med ordre om å føre skipet til Alexandria, der det lastet  tanks og lastebiler og innskipet australske tropper.

    Den 14.mars om kvelden stakk THERMOPYLÆ til sjøs i tung sjø og regntykke med konvoi på syv skip under sterk eskorte av kryssere og jagere.. Kurs ble satt NW, og konvoien nådde Pireus uten forstyrrelser. Etter et par dager gikk reisen tilbake til Alexandria. Sør for Kreta ble konvoien angrepet av fly, men eskorten slo angrepet tilbake.

    Den italienske flåten hadde hittil ikke forstyrret de allierte Grekenlandkonvoiene. Den 25. mars mottok imidlertid admiral Cunningham, øverstkommanderende for den østlige Middelhavsflåten, etterretninger om at et italiensk flåtefremstøt var under oppseiling. I all stillhet beordret admiralen konvoiene bort fra fareområdet og lot bare en konvoi seile fra Alexandria den 26.mars. Den var eskortert av fire krigsfartøyer og besto av syv skip, blant dem THERMOPYLÆ. Om kvelden den 27.mars lå konvoien i farvannet sør av Kreta. Kl. 1900 tørnet Comodoreskipet 180 grader og beordret de øvrige å følge etter. Ved soloppgang hadde konvoien utført denne manøveren flere ganger uten at noen om bord i handelsskipene visste hva grunnen kunne være. Tidlig om morgenen viste italienske fly seg over konvoien, slapp en harmløs torpedo og flyet ble drevet bort av eskorten. Umiddelbart fikk konvoien  ordre om å sette kurs for Pireus. Under horisonten rykket de britiske og italienske sjø-stridskrefter mot hverandre og tørnet sammen i det som er kalt sjøslaget ved Mapatan.  Konvoien unngikk de ubåter som var meldt i farvannet, men da den passerte nordgående konvoi,  gikk en formasjon tyske fly til angrep. Alle skip i konvoien deltok i  luftvernet og THERMOPYLÆ  ble så satt inn i konvoitjenesten på Malta. Øya Malta skulle " holdes " koste hva det ville , og øya måtte forsynes med olje, proviant og krigs-materiell om garnisonen der skulle klare å holde ut. I januar 1941 hadde Middelhavs-flåten presset gjennom en hurtiggående forsyningskonvoi fra Gibraltar og samtidig to konvoier fra Alexandria.  Men alvorlige tap og skader blant eskorten viste at Malta-konvoiene kom til å arte seg som sjømilitære operasjoner i stor stil. Neste konvoi med noen  få skip nådde Malta i god behold 23.mars, vesentlig fordi det var dårlig flyvær under passasjen. Men ikke før hadde konvoien fortøyet i Grand Harbour, før flyangrepene satt inn, og to av skipene ble truffet og sank.  Mengden forsyninger som ble losset var derfor svært liten.

    Den 6.mai 1941 satte to nye konvoier kurs for Malta. Den ene forlot Gibraltar med fem britiske 15-knops handelsskip eskortert av slagskip, hangarskip og kryssere. I nærheten av Malta løp to av skipene på miner, men bare det ene sank, de øvrige nådde sitt bestemmelsessted.

    Den andre konvoien med betegnelsen MW 1, avgikk Alexandria, eskortert av admiral Cunninghams styrker. Konvoien besto av de fire norske skipene : M/S THERMOPYLÆ,  kaptein C.T.Corneliussen,  M/S TALABOT, kaptein Bjarne Kristiansen, M/T HØEGH HOOD, kaptein Gustav Saanum, M/T SVENNER, det danske M/S AMERIKA og det britiske M/S SETTER.

    I admiral Cunninghams rapport heter det:

    Flåten Stakk til sjøs den 6.mai i dårlig sikt på grunn av sandstorm. Som følge av siktbarheten ble verken konvoien eller flåten observert før om morgenen den 8.mai.  Kl.0800 viste tyske fly seg. Noen ble skutt ned, men konvoien fikk de ikke øye på. Dårlig sikt. Slagflåten holdt seg i nærheten av konvoien hele 8.mai, forflyttet seg sydover om kvelden, mens krysserne ble stasjonert nord av konvoien. Begge Maltakonvoiene nådde frem ved daggry den 9.mai, og kl.1400 ble det meldt at alle var kommet sikkert i havn. Jeg vil understreke at det heldige utfallet av denne operasjon hovedsakelig skyldes de uforutsette værforhold., noe man kanskje ikke vil oppleve senere. En annen årsak kan kanskje være at fienden var svært opptatt med å komme seg etter anstrengelsene i Grekenland.

    Da konvoiens skip ett for ett ble loset inn det trange og vraksperrede innløpet til Grand Harbour, flokket en mengde mennesker seg på land og ropte hurra. Malteserne forsto bedre enn noen hvilken risiko det var å bringe de hardt trengte forsyningene fram til dem.

    Fortøyningene var så vidt gjort fast da flyalarmen ulte over byen. Besetningene fikk anvist tilfluktsrom i sandstensfjellet like ved, og her satt da alle mann under flyangrepene i de følgende tre måneder. Skipene ble imidlertid hurtig losset, og særlig de to lastene med brenselsolje som kom med HØEGH HOOD og SVENØR gjorde lagerbeholdningen meget tilfredsstillende. Det kunne trenges, for det gikk lang tid før ny konvoi kunne sendes til Malta, og det ble også ansett å være halsløs gjerning å ta de ankomne skip ut igjen med det første. Havet utenfor Maltas forsvarslinjer var i denne tiden praktisk talt behersket av fientlige fly. I de tre måneder skipene lå innesperret på Malta, ble øya utsatt for ikke mindre enn 300 flyangrep.

    Under oppholdet på Malta døde kaptein Kristiansen på TALBOT av heteslag en dag han var i bad sammen med kaptein Corneliussen på THERMOPYLÆ . Befolkningen på Malta omfattet de norske skipene med stor sympati, og en stor folkemengde fulgte den norske sjømann til graven.

    Allerede tidlig i juni fikk Admiralitetet henstillinger om å få HØEGH HOODog SVENØR ut fra Malta fordi tankskipene ville være av stor nytte  andre steder. Det var imidlertid ikke tilrådelig å seile uten at Middelhavsflåtens hovedstyrker ble satt inn som dekningsstyrken, og Admiralitetet ventet  til det igjen ble nødvendig å sende en forsyningskonvoi til Malta. I ventetiden ble de innesperrede skip kamuflert med røde og hvite diagonale striper slik italienske handelsskip var krigsmalt. I Gibraltar ble admiral Sommervilles slagflåte forsterket med  slagskipet  NELSON og tre kryssere, og fra Alexandria stakk admiral Cunninghams styrker til sjøs for å forsøke å trekke oppmerksomheten bort fra den forestående Maltakonvoi. Den 21.juli 1941 forlot en konvoi på seks britiske skip Gibraltar, og den 23. fikk skipene på Malta ordre om å avgå. Operasjon "Substance"- en av de farligste reiser som norske skip deltok i under krigen , foresto.

    Tidlig om morgenen den 23.juli 1941 forlot de seks skipene Grand Harbour i grupper på to og to, alle under italiensk flagg. De hadde overhode ingen eskorte, men den britiske vurdering  tok sjansen på at fienden ville konsentrere seg om slagflåten i vest og øst. Det holdt også stikk. Admiral Sommerville i vest ble lokalisert av fiendtlige fly samme morgen, heftige luftkamper utspant seg med fly fra "Ark Royal", og en krysser og to jagere ble alvorlig skadet. Ved mørkets frembrudd nådde østgående konvoi Skerki-kanalen der slagflåten måtte vende, samtidig som vestgående konvoi begynte passasjen forbi den italienske torpedobåtbasen og festningsøya Pantellaria . Time etter time forløp uten at den skandinaviske konvoien ble oppdaget. Ved daggry den 24.lå den første farlige etappen akterut, men der var italienere nå alarmert og gikk til angrep med torpedobåter på østgående konvoi. Ett av handelsskipene ble truffet, men det var istand til å holde følge med  konvoien, som fulltallig nådde Malta samme dag. Fiendens fly streifet nå vidt omkring Middelhavet for å orientere seg om den allierte aktivitet. Utpå formiddagen oppdaget tre torpedofly vestgående konvoi i farvannet syd av Sardinia. To av skispsgruppene ble angrepet, men ingen torpedo traff, og mitraljøseilden som ble avfyrt i det flyene strøk over skipene, gjorde ingen nevneverdig skade. Et kvarter senere dukket fire bombefly opp av horisonten og nærmet seg i 6000 foots høyde. Fra denne høyden klarte de ikke å treffe med sine bomber.

    Admiral Sommervilles slagstyrke vest av konvoien tiltrakk seg igjen flyenes oppmerksomhet, men kl.1800 om kvelden den 24. fikk et torpedofly øye på HØEGH HOOD i gruppe tre av konvoien. Det siktet seg heldig inn og traff tankskipet forut i babord tank nr.1. Torpedoen laget et svært hull i skipssiden, men skipet fløt, skottene holdt, maskinen arbeidet som før, og ingen var kommet til skade. Med farten redusert til 10 knop fortsatte HØEGH HOOD mot vest og nådde Gibraltar kl.1045 den 27. juli 1941 . De øvrige skip var da alle kommet, og samme dag løp også slagflåten i havn. I Gibraltar ble HØEGH HOOD`s torpedoskade utbedret ved at et passende stykke skipsside av tre med spant, hud og garnering ble bygget i land og boltet på plass. Med denne provisoriske reparasjonen avgikk HØEGH HOOD for Galveston , Texas , der endelig reparasjon fant sted.

    Utfallet av operasjon "Substance " oversteg alle forventninger. Flygerne fra "Ark Royal" fortjener en stor del av æren for dette, men admiral Sommerville hadde også god grunn til å uttale at operasjonen ikke ville ha lykkes uten handelsskipenes "Standfast and resolute behavour ". De fire norske skipene HØEGH HOOD , SVENØR , THERMOPYLÆ, TALBOTog dansken  AMERIKA og briten SETTER var i virkeligheten de eneste handelsskip som hadde seilt gjennom hele Middelhavet fra Alexandria til Gibraltar på en tid da en slik reise var betraktet som intet mindre enn den visse død.

    I november 1941 ankom  M/S THERMOPYLÆ", (nå nykaptein-,Carsten Muller),  Alexandria fra Australia. Skipet losset og ble liggende og vente på ordre. THERMOPYLÆ var et hurtig og godt linjeskip av den typen marinen foretrakk i forsyningsfarten på Malta. Etter nyttår begynte innlasting av stykkgods og krigsmateriell, bl.annet 800 tonn ammunisjon og bomber, men bestemmelsessted og avgangstid var ukjent. Endelig den 15.januar embarkerte 336 britiske offiserer og soldater. Skjult av mørket stakk THERMOPYLÆ og tre britiske skip av tilsvarende type til sjøs den 16.januar med kurs for Malta, eskortert av admiral Vians kryssere og jagere. To døgn ut sviktet THERMOPYLÆ`s styremaskin og konvoiens fart og manøver kunne ikke holdes.  Kl.1600 den 18. ble skipet beordret å returnere eskortert av lufvernkrysseren CARLISLE og jageren ARROW og HAVOC. Marinens hovedkvarter i land hadde anbefalt at kursen ble lagt inn under kysten slik at THERMOPYLÆ snarest kunne få jagerbeskyttelse fra TOBRUK. Eskortesjefen valgte imidlertid den korte rute langt til havs. Et tysk JU-bombefly , som oppdaget THERMOPYLÆ om morgenen den 19., hadde derfor luften for seg selv og gikk til angrep. Det stupte mellom sperreilden fra eskorten og slapp fire bomber fra 1500 fots høyde. En gikk gjennom dekket og detonerte i dagtankene, en annen slo ned gjennom maskinskylightet og sprang på manøverplatformen. De tre som hadde vakt i maskinen ble sannsynligvis drept momentant.  Flammer og gass slo seg opp, og da ilden hurtig bredte seg til rom tre og fire der amunisjonslasten var stuet, ga kapteinen ordre til å forlate THERMOPYLÆ. Livbåtene ble satt på vannet, men de kunne  ikke romme alle passasjerene. Hvert øyeblikk kunne man vente at THERMOPYLÆ ville springe i luften. Soldatene, som var utstyrt med livbelter, fikk ordre om å hoppe til sjøs, og omlag 200 mann avlød . De var imidlertid ikke særlig svømmedyktige og ble liggende rundt skipet i like stor livsfare som om de hadde stått ombord. HAVOC kom nå langs siden, en vanskelig og risikabel manøver på grunn av alle mennesker i sjøen og fordi THERMOPYLÆ måtte betraktes som en rykende sprengladning. Det hastet å bringe de mange som fortsatt befant seg om bord i sikkerhet. Noen av soldatene ble kvestet i hjel mellom de hivende skipssidene, andre skadet seg alvorlig da de hoppet fra "THERMOPYLÆ ned på jagerens dekk.  Kl.1116, 1 time og 36 minutter etter at bombene traff, var kapteinen som sistemann brakt i sikkerhet. HAVOC trakk seg  skyndsomt bort og sendte en torpedo inn i vraket for å gjøre en ende på det. Kl.1153 gikk THERMOPYLÆ til bunns, et sted mellom Kreta og Tobruk.  ARROW hadde i mellomtiden fisket folk opp fra sjøen. Da redningsarbeidet ble oppgitt kl.1220, viste det seg at 30 soldater var omkommet i tillegg til de tre av besetningen som ble drept i maskinrommet.

    De tre øvrige skip i konvoien nådde Malta i god behold.

    Trygve ble avmønstret  M/S THERMOPYLÆ i Alexsandria , Egypt den 20.1.1942. Han hadde da vært påmønstret siden 20.6.1938.

    Motormann fra 20.06.1938 til 01.12.1939    1  år  5   1/2 måned. 

    4.maskinist fra  01.12.1939 til 03.09.1941    1  år  9   måneder.

    3.maskinist        03.09.1941 til 20.01.1942.           4   1/2 måned.
    Totalt om bord på THERMOPYLÆ                3 år   7      måneder.

    Trygve Reinertsen mønstret på M/S TRITON 23.5.1942.

    M/S TRITON , kaptein Einar Tholvsen , var kommet fra Australia med 9500 tonn stykkgods og sluttet seg til nordgående konvoi SL 118, som avgikk Freetown den 4.august 1942. Konvoien ble tidlig observert av en ubåt som tilkalte flere. Der 17.august, da konvoien var på høyde med Azorene i 3930 N  2300W, slo et skip i ytre babord kolonne alarm kl.1555. U 566, oberleutnant Remus, hadde da allerede skutt en torpedosalve mot to skip i konvoien, og umiddelbart etter ble M/S TRITON truffet i aktre lasterom av to torpedoer og sank  i løpet av 7-8-minutter. Mannskapet ble en halv time senere tatt om bord i D/S BARON DUMORE. Fire sårede ble så snart som mulig overført til et av eskortefartøyene for legebehandling. Konvoien mistet neste dag tre skip, og tross flysikring enda ett den 19.august, og ankom Loch Ewe den 26. august 1942.

    NB!  Som alle andre sjømenn som krigsforliste ble Trygve  avmønstret formelt samme dag han ble torpedert, 17.august 1942 , selv om han ikke var i havn med skipet som reddet han før 26.august 1942. Dermed opphørte hyra (lønn) fra 17.august .

    Trygve Reinertsen mønstret på M/S NORSE LADY 24.6.1944 og avmønstret i Bristol , England for hjemreise 7.8.1945 .

    I 1944 var Atlanterhavskonvoiene svært store og bød på fete mål hvis bare U-båtene kunne komme på skuddhold. Det norske innslaget  i disse konvoiene viser tydelig hvor NORTRASHIP`s flåte fortsatt hadde sine hovedoppgave. Eksempelvis nevnes konvoi HXS 303 fra august, som besto av 104 skip, derav 17 norske:

    ROMULUS , DALFONN , NORDAVIND , ATLANTIC , SOMMERSTAD , SKOTAAS, GEISHA , THORILD, PETTER,  STIRINGVILLE , RENA , PARA ,  TITANIAN,  MUI HOCK ,  FJORDAAS , TANAFJORD , NORSE LADY.

    For sin innsats for Norge under 2.verdenskrig er Trygve Reinertsen tildelt: Krigsmedaljen, Frihetsmedaljen,


    Reiste hjem med M/S BRETAGNE 23.8.1945 til Norge.

    Fartstid og sertifikater etter krigen:

    3.maskinist M/S TOLEDO av Oslo. Påmønstret 21.1.1948 .Avmønstret 19.2.1949.

    2.klasse maskinistsertifikat 21.februar 1951.

    M/S  TRITON  av Oslo. 2.maskinist. Påmønstret 21.9.1951. Avmønstret 21.3.1952.

    1.maskinist (Maskinsjef) sertifikat utstedet 31.3.1952.

    Maskinsjef M/S HØEGH SILVERSPRAY. Påmønstret 8.4.1952. Avmønstret San Pedro 24.12.1953.

    2.maskinist M/T TIBETAN av Oslo. Påmønstret  3.8.1954. Påmønstret Glasgow. Avmønstret Liverpool 10.3.1956

    Maskinsjef M/S TAGUS av Oslo. Påmønstret Oslo 25.4.1956. Avmønstret Oslo 16.11.1957

    Maskinsjef M/S TOLEDO av Tønsberg. Påmønstret 23.1.1958. Avmønstret 16.4.1958 i Oslo.

    Maskinsjef M/S TRIANON av Oslo. Påmønstret 17.4.1958.Avmønstret 15.9.1959 i Oslo.

    Maskinsjef M/T ERLING BORTHEN av Oslo. Maskinsjef. Påmønstret Amsterdam 6.4.1960.  Avmønstret Willhelmshafen 21.12.1961.

    Maskinsjef M/T TOBIAS BORTHEN av Oslo. Maskinsjef. Påmønstret Singapore 23.3.1962. Avmønstret Singapore 9.8.1963.

    Maskinsjef M/T GANNSFJORD. Påmønstret New Zealand 9.11.1963. Avmønstret London 17.6.1964.

    Bekreftelse på at Trygve Reinertsen fikk utstedet  maskinistsertifikat i Sydney,Australia  november 1941 . Dette sertifikat gikk tapt under M/S THERMOPYLÆ`s forlis og nytt maskinistsertifikat ble utstedt 29.11.1947.

     

    Kilder

    RA/S-3545/G/Gg

    Trygve Reinertsens kone Åsta Reinersen.

    Lillesand Sjømannsforenings arkiv.

    Nortraships Flåte del 1 og 2