Oluf Romberg

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

19. mars 1871

Død

17. mai 1958

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Larvik

Bosted

Brevik

Relasjon til fylke

Telemark

Tilknyttet mønstringsdistrikt

Har stillinger

Annet

  • Deltok i 1. verdenskrig
  • Skipsfører Oluf Romberg fra Brevik

    3.4.1916 - Ble mineprengt med D/S Ino av Skien, på reise fra Blyth til Rouen med kull  i posisjon 51.29N og 01.35E - av miner fra  tysk u-båt UC 10 (  Oberleutnant zur See Alfred Nitzsche ) Alle overlevde

    Fra seilskutetiden

    Kaptein Oluf Romberg forteller fra seilskutetiden.

    Dette er et intervju ført i pennen av Johnn James Svensen i 1951:

    "Kom ombord - Stikk inn i ruffen og sett deg. Jeg skal bare i land å bunkre".

    Kaptin Oluf Romberg smetter ut døra med koksboksen. lett som en ungdom. Hvem skulle tro at han er 80 år?

    Oluf Romberg er en kjent og meget godt likt mann i Brevik, og mandag 19. mars 1951 fyller han 80 år. Han er født i Tjølling nær Larvik og oppvokst der. Hans far var styrmann og seilte i langfart. Med sjømannsblod i årene var det helt naturligat Romberg hadde hug til sjøen - og i 38 år pløyde han bølgen blå. Han lærte på de årene å kjenne sjømannslivets gleder og ikke minst dets farer.

    Bare en måned etter han stod til konfirmasjon stakk Romberg til sjøs fjorten og et halvt år gammel. Hans far var styrmann på skonnertskipet "Anna" av Larvik og det var den skuta Romberg dro på langfart med som førstereisgutt.

    Med et glimt i øyet forteller Romberg om turen:

    - Vi var lasta med høvla last for Frankrike og stakk ut 19. november 1886. Turen til Frankrike gikk bra. Der lasta vi props for England. I England igjen kull for Panama, og langturen begynte. Franskmennene holdt dengang på med å grave ut Panamakanalen og kulla skulle brukes til mudderprammene. Turen gikk bra, men så begynte vanskelighetene. Det var varmt og regntiden hadde begynt da vi anløp kanalen. Feberen herjet stygt dernede, Over halve mannskapet ble angrepet av denne styggedommen.

    Vi lossa kullene selv med handvinsjer og måtte også selv finne ballast rundt på strendene. Vi så til å komme oss ut derfra og gikk så til Mexico for å laste mahogny forAntwerpen. I Mexico måtte vi få hjelp av en annen skute for å få opp ankeret da jo halve mannskapet vårt var syke. Vi håpet det skulle gå, men i Norfolk måtte vi søke nødhavn og sende 6 mann i land. Far var blant dem, og han døde der. Nå ja - det var hardt, men det måtte gå, og vi fikk nytt mannskap og kom vel frem til Antwerpen.

    Som vi ser, var Rombergs første reis ingen dans på roser. Han hadde 16 kroner måneden på denne turen. Han gjorde en tur til med skonnerten "Anna" og fikk da hyra forhøyet til 20 kroner. Nå måtte han jo forsørge dem hjemme. Han hadde et trekk på 15 kroner og beholdt 5 kroner selv. Turen gikk denne gang til Rio og  derfra til Brasil hvor de tok inn sukker for New York. I New York lastet de parafin til Portugal, og det ble skonnertens siste last.

    - Da vi lå i Portugal, forteller Romberg, røyk det opp til orkan fra Atlanteren og fortøyningene våre brakk. Vi ble slått i land på en banke og ble liggende der. Natta etter brøt det ut brann ombord. Jeg var forresten vaktmann den natta og fikk purret mannskapet. Vi hadde ikke annet å gjøre enn å gå i livbåtene og komme oss i land. En svenske (skute) tok oss med til Gøteborg. Derfra var det ikke lange veien hjem.

    Romberg har fartet med mange skuter - om lag 30 skip alt i alt. Han har vært med på mange forlis i sin tid. Breviksskuta "Vidfarne" forliste vinteren 1895 og Skiensskuta "Concordia" gikk ned i Østersjøen noen år før. Ombord på "Concordia" seilte de alltid under det rene norske flagget. Det var bare når de anløp Sverige at unionsflagget kom opp.

    Romberg hadde også planer om å reise til Amerika i sin tid. Men da han kom til Liverpool og fikk se Breviks stolthet dengang "Adele" med Carl Larsen som skipper, ja, så mønstret han på der og dro med den til de vest indiske øyer. Men så traff han sin nåværende hustru, Mathilde Christensen som hun den gang het, og langturene ble byttet ut med kortere turer.

    - Jeg måtte jo hjem til kona engang i mellom, sier Romberg.

    - Ikke skriv sånt, skyter fru Romberg inn, og så ler de begge to.

    - Var det ikke mye kappseiling dengang med skutene? Hva er rekorden din? spør vi.

    - 9 døgn fra Brevik til England svarer Romberg. - Det var med "Parry" det. Den lengste turen jeg var med , var "Cort Adeler" med verdens greieste skipper Hans Alettus Hansen fra Brevik. Den tok 3 måneder fra Brevik til Englands vestkyst. Å du - du skulle sett oss da vi kom fram! I de engelske avisene stod det at det levde da noen av de gamle vikingene ennå. Men det må du ikke skrive. Jo, Hans Alettus Hansen var en kjekkane mann.

    Romberg  førte "Sven Foyn" og "Duero" av Skien og mange, mange flere skuter. Han var kaptein på "Union II" fra 1908 til 1915. Utenfor London-roveret ble "Ino" torpedert. Den sakk på 2 minutter, og den hadde nylig hatt en reparasjon på over 100.000 kroner.  

    - Ja slik kan vi fortsette og fortsette til vi nesten har skrevet en bok. Historieme er mange og fornøyelige, men vi må gi oss med dette.

    Romberg har vært mange år med i Brevik stuerlag. Han var med i havnestyret en periode. Noen foreningsmann har han ikke vært, men i 1947 da han var 76 år gammel, fikk han blod på tann og tok initiativet til å starte Alderstrygdedes forening, ikke bare i Brevik, men også i Langesund. Han var foreningens første formann og sitter idag som kasserer, 80 år gammel.

    Hans hobby er modell-arbeid og mange skuter har blitt til under Rombergs kyndige hånd.

    Romberg ble gift i 1894 og har hatt 6 barn.

    James.

    2 bilder:

    1) Mathilde og Oluf Romberg

    2) Oluf Romberg var ombord da skonnertbrigg "Vidfarne"gikk  på grunn ved Grenaa i 1895.Briggen  tilhørte rederiet til Nicolai W. Coch.



    Oluf Romberg døde den 17.5.1958