Einar Vollan

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

21. juli 1921

Foreldre

Andreas Vollan

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Birkenes

Bosted

Birkeland

Relasjon til fylke

Aust-Agder

Tilknyttet mønstringsdistrikt

Har stillinger

Kokk

Sjøforklaring 1940 - 1945

Annet

  • Deltok i 2. verdenskrig
  • Ex gratia-arkivet:

    Registernummer under krigen: London 19168 , NY 5576 og NY 90384.

    Fra Signe Vollan og Andreas Vollan er mottatt følgende om Einar Vollan:

    Einar Vollan var ved krigsutbruddet byssegutt om bord i Oslo-båten "Fernglen" og kom i alliert fart. 9. april var skipet i Stillehavet, og fikk senere beskjed om å seile til Filippinene. "Fernglen" seilte på Østen til desember 1940. Da den kom da til Baltimore , mønstret Einar av. 

    I Baltimore mønstret han på "Tønsbergfjord" som kokk. Båten hadde en lang tur til Singapore og tilbake til San Francisco. Einar seilte seinere med Bergensbåten M/S "Ogna" fram til januar 1942, da han mønstret av i New York. Allerede samme måned reiste han ut igjen som kokk med Oslobåten M/S "Reinholt". Den var ny i 1939, og var på 9500 tonn, og gikk i fart Sør Amerika-New York.

    På tur fra Santos til New York ble skipet i april 1942 fanget opp av en tysk ubåt. Den var antagelig gått tom for torpedoer, og gikk løs på "Reinholt" med kanonen. På "Reinholt" oppdaget de ubåten i tide og forandret kurs slik at de fikk ubåten rett akterut. Det ble gitt ordre til maskinen om at de måtte gi full fart forover og litt til, og kanonen akterut ble bemannet.

    Ubåten hadde skutt seg inn, og "Reinholt" ble truffet av flere granater. Radiostasjonen ble truffet, og telegrafisten såret. Han fikk ikke sendt ut nødmelding. Einar var i lugaren da skytinga begynte. Da han sprang på dekk, kom han midt i skuddlinja. Tømmermannen fikk se han og ropte: "Gå i dekning kokk!" Granaten traff et stag, skiftet retning og traff båtsmannen. Han ble drept på stedet. Tømmermannen ble skada i beina, men  Einar var uskadd.

    Det brøt ut brann på "Reinholt" på det sted der ammunisjonen var lagret. Skytterne på hadde bare 14 skudd til rådighet, men hadde fått siktet seg inn på ubåten. Det 14 og siste skuddet falt så nær, at ubåten fant det tryggest å dukke.

    Mannskapet måtte få slukket brannen ved ammunisjonslageret. Skipperen var redd hele akterenden ville eksplodere. Han spurte etter tre frivillige til å gå nærmest lageret. Einar meldte seg sammen med skytteren og en matros. Det ble firt ned åpne brannslukkingsapparater, og de forsøkte å dempe flammene. Skytteren visste hvor mye ammunisjon der var og nøyaktig hvor den befandt seg. Når skytteren var sikker på at all ammunisjon var uskadeliggjort,- sa han: "Ja, nå er det over". Einars replikk var typisk for han: "Javel, da kan jeg gå å sette over middagen!"

    Einars lugar var blitt rasert under ubåtangrepet. Da han fikk se den, skjønte han at han hadde reddet livet flere ganger den dagen. Den ene veggen var slått inn. Sengetøyet og madrassen var dekket og gjennomhullet av granatspliner. Et skrivebord ødelagt av flere splinter og en større splint hadde gått tvers gjennom bordplata og inn i ei norsk-engelsk ordbok som lå i en skuff (Ordboka er gitt som gave til Krigseilerarkivet av familien til Vollan).

    En amerikansk jager dukket opp til assistanse, og "Reinholt" kom inn til New York. Trefningen og forsvaret av "Reinholt" fikk bred omtale i mange aviser, og mannskapet fikk ros for sin opptreden. Kampen med ubåten hadde vart i 20 minutter. En skole i New York ba om lov til å plukke granatsplintene på Einars køye, og de ble plassert i en monter på skolen sammen med historien. Ordboka med splinten tok Einar vare på.

    Etter 17 dager på verksted var "Reinholt" i fart igjen. Einar var med "Reinholt" til september 1943, og kom deretter om bord i "General Ruge", en ny amerikansk båt av Liberty-klassen som kom under norsk flagg med Nortraship som reder.

    Sommeren 1944 mønstret Einar om bord i "Petter 2", en tankbåt fra Arendal som gikk i konvoifart på Atlanteren.

    Skipet kom til London med last under de verste angrep av tyske V-bomber. Mange falt i nærheten av "Petter 2", men skipet ble ikke truffet. Mot slutten av krigen var Einar om bord i "Petter" av samme rederi. "Petter" kom hjem til Norge i april 1946, og Einar mønstret av i Arendal. I tida etter krigstiden seilte Einar noen turer, men arbeidet ellers mest på land. Han var usedvanlig netthendt og blant annet var han en habil biloppretter og sprøytlakkerer. Han arbeidet en periode for Nygaards Auto i Kristiansand før han gikk tilbake til "grytene".

    Han drev i flere år kantina på Fiskaa Verk (Elektrokjemisk A/S), inntil han og kona Signe kjøpte et gammelt meieri på Hernes, nordøst for Elverum. Ved hardt slit omskapte de to det gamle meieriet til den hyggelige "Trollstua". Både kafeen og selskapslokalene hadde godt ry langt ut over lokalmiljøet. Etter de hadde solgt "Trollstua", dreiv de en stund kafe i Elverum sentrum, før de kjøpte et gammelt hus på Bakkemoen på Birkeland. Igjen gikk de i gang med full restaurering og ombygging med godt resultat. Einar døde hjemme på Bakkemoen 9. mars 1990.

    Kilder

    RA/S-3545/G/Gg

    Arkivet, Krigsseilerarkivet / Privat

    "Da M/S "Reinholt" var i kamp med U752. Dramatisk minne for kokk Einar Vollan". Av Søren Brandsnes. I Tidsskriftet Krigsseileren, nr 3, 1988. Vollan sine krigsopplevelser er beskrevet i artikkelen, og i artikkelen nevnes Norsk-engelsk ordbok skadet av kraftig splint under angrep.