Ingolf Bæver Olsen
Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.
Født
Død
Foreldre
Kjønn
Nasjonalitet
NorgeFødested
Bosted
Relasjon til fylke
Flåtetilhørighet
Tilknyttet mønstringsdistrikt
Har stillinger
Annet
- Deltok i 2. verdenskrig
Ingolf Bæver Olsen
Copyright: Årbok for Lenvik 2011
Bilde 1 av 8
Ex gratia-arkivet:
Registernummer under krigen: London 38661.
Flyktet fra Lofoten med et britisk krigsskip for å melde seg til de væpnede styrker og ankom England 1.3.1941. Gikk inn i Den Norske Marine 10.3.1941.
Sjøforsvarets londonarkiv:
Antatt i Marinen: 13.3.1941, som: U.m.m.
Sivil stilling: Fyrbøter (kull).
Sivil utdannelse: 19 års fartstid.
Ingen fartstid dokumentert i dette arkiv.
Dimittert fra Marinen: 25. september 1945 ved Marinekommando Vestlandet.
Privat arkiv (Årbok for Lenvik 2011, s. 66-71):
"I et intervju i Troms Folkeblad 1975, fortalte Ingolf fra tiden under krigen 1939 - 1945. Derfra har vi hentet følgende: [...]
Ingolf var nok også med i fremste ildlinje da han deltok i invasjonen i Normandie i juni 1944. Han kom til England med «SOFIE», trolig en mindre båt som ikke står i Nortraships Register over norske deltakere i krigen 1940 - 1945. Dette var like etter krigen i Norge startet i 1940 (For norske sjømenn startet den med de første torpederinger sensommeren 1939). Her gikk han inn i den Britiske marinen, og tjenestegjorde for det meste på en minesveiper som hadde sine fleste oppdrag i den Britiske Canal. I 1942 gikk han over til de norske sjøstyrker, og var på minesveiperen «BØRSTIND» (1912) som senere ble den kjente «LENVIKTRÅL» T- 435 - LK. Deretter var han på minesveiperen «KNM TROMØY» (1926), som bl.a. sveipte for konvoier som gikk nordover.
Ingolf sier at han kom inn i marinen i 1941, og deltok i øvelsen i Dundee, Skottland. Det var flere hundre nordmenn som deltok i øvelsen, og etterpå ble noen plassert på båt, noen plassert på land. Selv kom han på båt med en gang. Han hadde jo da rundt 20 års fartstid allerede, og kom til å ha mellom 40 og 50 års fartstid da han sluttet å seile i 1965.
Ingolf Bæver Olsen var ikke særlig ivrig til å fortelle om sin «krigskarriere» . Han hadde ikke opplevd noe - aldri truffet på tyskerne. Men hvorfor skal bare det mest dramatiske fra krigens tid bli husket?
- Jeg var på minesveiper med kullfyring. Små båter som var stasjonert i Dundee og Aberdeen. Vi var ute på minesveiping hver dag, for å kontrollere minebeltene utenfor Dundee, forteller han.
I 1942- 43 var Ingolf en tur med ubåten «KNM UREDD» P - 41 på en inspeksjonstur til Varangerfjorden. Ingen ting dramatisk skjedde på den turen, men samme ubåten forsvant på neste tur til Norskekysten, - i Fugløyfjorden syd for Bodø i februar 1943. Vraket ble funnet av «KNM TANA» på 105 meters dyp, sydvest av Fugleøyvær. Den 13. mars 1986 ble vraket erklært som krigsgrav under en minnehøytidelighet.
Så ble det mer minesveiping, forteller Ingolf. - det var en streng tjeneste. Vi var ute 2 - 3 dager, og skiftet havn av og til, Dundee, Aberdeen og Glasgow. Sveipingen foregår ved at en har flottører som dras over bunnen for å ødelegge minebeltene. Det skjedde ikke uhell under arbeidet.
I 1945 var jeg i Kirkesnes. Vi sveipte utenfor der og Berlevåg etter at tyskerne hadde dratt seg ut av Finnmark. Tyskerne lå i Narvik, så vi kunne ikke gå for langt syd, men vi var ned mot Tromsø. Russerne måtte varsle oss om det var tyskere i nærheten. I Kirkesnes var det da bare 7 - 8 hus igjen, ellers sto bare skorsteinene igjen. Beinskrotter av døde mennesker lå i hauger på fjellene og markene. Tyskere og russere, og antagelig også
nordmenn. [...]Han fikk sine krigsmedaljer overlevert i 1943 av kong Haakon personlig: Kongen var på inspeksjon på alle båtene i Dundee, og hadde kronprins Olav med seg. Det var laget til en balkong de sto på. De ropte opp navn og nummer på de som skulle få medaljer, og jeg ble også ropt opp. - Hva skal jeg med medalje? Jeg har ikke gjort noe, sa jeg til en kamerat. - Du har vært med i krigen, sa han. Jeg gikk opp og fikk medaljene og et diplom i en stor konvolutt. -Her er en presang til deg, sa kongen. - Det var bare to på vår båt som fikk medaljer, de som hadde vært lengst. Jeg var dørkformann, det var antakelig derfor jeg fikk medalje, sier Ingolf Bæver Olsen.
Ingolf kom tilbake til Norge 7. juni 1945 med «KNM STORD» (1943) samme dag som kong Haakon 7, kronprinsesse Martha og de kongelige barn.
Ingolf fortsatte i marinen etter krigen på minesveiping bl.a. i Nord-Norge, og her ble han i 1945 kjent med sin kone, Hansine Andersen, (f. 22. februar 1921) fra Finnsnes, som da jobbet på et hotell i Harstad".
Kilder
RA/S-3545/G/Gg
Privat arkiv avgitt til Arkivet freds- og menneskerettighetssenter
Sjøforsvarets londonarkiv ved Marinemuseet i Horten: P. 6, kort 337-338.
