Peder Kjendler Valldal
Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.
Født
Død
Foreldre
Kjønn
Nasjonalitet
NorgeFødested
Relasjon til fylke
Har stillinger
Annet
- Deltok i 2. verdenskrig
Fotografi fra seremoni der Valldal mottok russiske Jubileumsmedaljen i anledning av seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945.Copyright: Arkivet freds- og menneskerettighetssenter/privat
Londonregisteret:
Registernummer under krigen: London 47885.
30. mai 1941. Flyktet fra Norge med "Nordhav".
10. juni 1941: Gikk inn i den Norske Marine, var der til 2. september 1946I Londonregisteret finnes flere mønstringer etter 2. verdenskrig.
"Minneord: Peder Kjendler Valldal", Sulaposten, 23. mars 2006:
"Skipsfører Peder Kjendler Valldal døde den 22. januar i år. Han ble 83 år gammel. Med han har en markant krigsveteran og sjømann gått bort. I 1925 kom han som 3-åring til Langevåg, der han vokste opp i en søskenflokk på fem. I oppveksten var Peder aktiv og eventyrlysten. Han jaktet, fisket og la ut på lange sykkelturer. Som selger av Dagbladet viste han så stor energi at han som femten-åring ble invitert til Oslo, hvor han fikk tilbud om støtte til å starte egen kiosk i Langevåg, men det var på sjøen han ville ha sitt virke. I 1938 mønstret han på MS "Roy" i Nordsjøfart, og var der ett år. Peder hadde et godt forhold til fiskebåtrederen Petter Fylling (Hau-Petter), og han fikk delta med en part i MS "Sigurd", som han drev sammen med sønnen til rederen, Peder Fylling. Valldal planla å ta seg over til England med etterrettningsmateriell, og på turene med "Sigurd" fotograferte han ivrig tyske stillinger. Under et anløp i Åndalsnes fotograferte han på en dristig måte de tyske festningsanleggene, også fra toppen av Nesaksla, forteller Fylling.
I mai 1941 rømte Valldal over Nordsjøen til Shetland med MK "Nordhav". Kvelden i forveien var han hjemme hos Hau-Petter og fikk oppgjør for sin part i "Sigurd" og pengene gav han til mor si.
Peder tjenestegjorde i Den norske marine fra 10. juni 1941 til september 1945. Fikk utdanning som radar- og radiooperatør og stod hele krigen om bord på korvetten "Eglantine". Først i eskortetjeneste for konvoiene mellom Nord-Amerika og England.
For å ha vist spesielt initiativ og dyktighet i kamp [mot] ubåter natten 24. august 1942, ble Peder Valldal tildelt Krigsmedaljen av Kong Haakon den 27. oktober 1942.
"Eglantine" deltok i kamphandlingene i forbindelse med landgangen i Nordmandie. D-dagen 6. juni 1944 lå "Eglantine" bak lederskipet jageren "Svenner", da denne ble torpedert. De brutale konsekvensene av krigen i all sin gru, med lik av allierte soldater flytenden i sjøen overalt, gjorde ett uutslettelig inntrykk. Etter landgangen i Normandie ble det et kort verkstedsopphold.
"Da vi fikk montert varmekolber på artilleriet, forstod vi at turen gikk til Murmansk", fortalte Peder selv. Eskortetjeneste på strekningen Murmansk-Kirkenes var veldig krevende. På banjeren frøs det is på skottet. Da søsterskipet "Tunsberg Castle" gikk tapt på en meningsløs måte, mistet Peder mange venner, og det bar han med seg resten av livet.
Fredsdagen den 8. mai 1945 lå "Eglantine" i Kirkenes".
Sjøforsvarets londonarkiv:
Antatt i Marinen: 10. juni 1941, som: U.d.m.
Sivil stilling: Fisker.
Militær spesialutdannelse eller kurser: R.D.F.kurs.
Dimittert fra Marinen: 2. september 1946.
Kilder
RA/S-2081/F/Fe/Fea/L0114
Privat arkiv avgitt til Arkivet freds- og menneskerettighetssenter
"Minneord: Peder Kjendler Valldal", Sulaposten, 23. mars 2006.
Sunnmøre Arbeideravis, 6. juli 1945
Sjøforsvarets londonarkiv ved Marinemuseet i Horten: P.40. Kort 389–390.
RA/RAFA-5156/G/Gb/Gbb/Gbbb/L0001
