D/S Granli

Andre navn
Siredal
Kallesignal
LIVS
Klasse
DNV 1A1
Rederi
Nasjonalitet
Norge flaggNorge
Hjemmehavn

Sjøforklaring 1940 - 1945

Annet

  • Deltok i 2. verdenskrig
  • Kapret, 16.3.1941
  • Sivilt skip

Tonnasje

Bruttotonnasje:
1.577
Nettotonnasje:
910
Dødvekt:
2.455

Maskin/motor

Maskin-/motortype:
Maskin-/motor ytelse:
146 Ihk

Dimensjoner

Lengde:
247.50
Bredde:
39.20
Dypgående:
17.40
  • Historikk:

    Granli ble kapret og senket 16. mars 1941 av tysk krigsskip slagkrysser Gneisenau og Scharnhorst i Atlantisk havn under reise fra Gourock, Scotland, til Britisk Guiana. De to slagskipene delte byttet mellom seg, tok besetningen ombord i Gneisenau og deretter senket Granli. (Kilde: Nortraships flåte. 1. Hegland).

    Bygget som D/S Siredal for rederiet A. I. Langfeldt & Co, Kristiansand.

    Skipet gikk 9 knop på 6 ½ tonn forbruk av kull. Dette er noe av det mest økonomiske man kan få til når det gjelder dampmaskiner. Skipet kunne laste 835 standard trelast. 

    Prisen på skipet var kr. 560.000,-.

    D/S Siredal ble solgt i 1938 for kr. 750.000,-.

    Videre skjebne: D/S Granli - Sjøforklarin. 
    Rolf Uglestad  1935

    16.03.1941    Atlanterhavet, ca 100 mil øst av Newfoundland  Gourock, Skottland - Britisk Guiena

    Kapret av tysk slagskip "Gneisenau"  18

    Riksarkivet:  Ingen dekksdagbok/rapport på hyllenummer. 2C.032.12

    14.10.1942    London  (sjøforklaring)

    Fremsto matros A. Johannessen Lunde.  Matros Lunde var ca. 4 måneder i tysk fangenskap sammen med andre av mannskapet på D/S GRANLI og etter hans tilbakekomst til Norge flyktet han til England hvortil han nylig er kommet.

    Matros Lunde forklarte at s.s. D/S GRANLI var på reise fra Gourouck, Skottland (avgikk Gourock 1. mars) bestemt for Britisk Guiana.

    Så vidt som Lunde vet var skibets possisjon ca. 300 miles østenom Newfoundland da det ble kapret 16. mars.  Om natten mellem 15de og 16de hørtes skudd langt borte og kapteinen ga beskjed om å forandre kursen. Kl. Omtr. 7.30 ble D/S GRANLI skutt på og 3 prosjektiler falt i vår nærhet, hvorav en om styrbord, en om babord og en for baugen. Det angripende krigsskip var imidlertid da ikke å se. Lunde trodde at krigsskipet da var ca. 7 a 8 miles borte. Det nærmet seg og signaliserte til D/S GRANLI. Mannskapet ble beordret i båtene og fikk 15 minutter til å gjøre seg klar.  19 mann, dvs. hele mannskapet forlot skibet i 2 livbåter kl. omtr. 10 fm. og rodde om bord på krigsskipet som viste seg å være "Gneisenau". Mannskapet ble bragt under dekk og straks etter hørte man 3 skudd. Lunde forklarte at ingen av mannskapet senere så eller hørte noe til "GRANLI" unntagen et par av hans skibskamerater som mente st de, under en Kinoforestilling i en tysk fangeleir, hadde gjenkjent skipet da det ble senket.

    Den første dag om bord var meget slitsom. D/S Granli`s mannskap ble stuvet sammen i et lite rum hvor det tidligere var ca. 300 sjøfolk av forskjellige nasjoner. Her var lufttilførselen utilstrekkelig. Senere ble der bedre.  Under oppholdet om bord i ca. 6 dager var maten, stort sett, tilfredsstillende og porsjonene tilstrekkelig. For øvrig hadde Lunde ingenting å klage over med hensyn til behandlingen om bord.

    På forespørsel forklarte Lunde at så vidt som han husket var "Gneisenau" ikke skadet da.  Skibet anløp Brest 22. mars d.å.

    Etter 3 dagers opphold i en fangeleir i nærheten av Brest, ble D/S GRANLI`s mannskap anbragt i en godsvogn tilkoplet et fangetransport-tog.  Der var 53 mann i det nevnte godsvogn og transporten tok 6 dager. Ruten var følgende:  Brest - Paris - Cologne - Hanover - Fallingbosten. Lunde mente at Fallingbosten fangeleir lå omtr. 60 kilometer fra Hannover i nordostlig retning. Man fikk lite å spise under transporten. Til frokost dårlig brød. Litt leverpølse ble utdelt til fangene på fransk område. Lunde forklarte at maten i fangeleiren (Fallingbosten) også var dårlig. Ca.1 brød delt på 5 med kaffe eller te (surrogater) til frokost. Til middag en grønnsakrett og meget sjelden kjøtt.  Lunde nevnte at han ofte sto i kø og ventet på sin porsjon, men da hans tørn kom, var der ikke mer igjen. I Fallingbosten fangeleir var der ca. 6000 fanger, Belgiere, Franske, Polakker, Yugoslaver. Etter ca. 1 måneds opphold i den leiren ble mannskapet sendt til en annen leir i nærheten av TRIERS. Lunde fortalte at brakkene i fangeleiren var meget skitten.  Lus var der overalt.  Er var maten bedre, særlig middagen. Det franske Røde Kors delte ut pakker med kleks, sigaretter etc. en gang i uken. Her var anledning til å sende 2 brever pr. uke. Lunde nevnte at under hans opphold i leiren sendte han ca. 15 brever hjem, og så vidt han erindrer var disse kommet frem. Etter 1 måneds opphold i den fangeleiren ble GRANLI`s mannskap sendt tilbake til den tidligere nevnte fangeleir hvor maten nu var bedre og behandlingen god. Etter en måneds opphold i Fallingbosten fangeleir ble mannskapet overført til Sandbosten fangeleir, den egentlige "sjømannsleir". Denne ligger ved autostradaen mellem Hamburg og Bremen. Her så engelske røde kors etter at alle fikk pakker. Disse inneholdt smør, sukker, tobakk etc. Ca 1 pakke pr. mann pr. uke. Mannskapet fordrev tiden i Sandbosten, så vel som i de to andre fangeleirene med sport og kortspill osv.  Film ble også fremvist i leirene. Sandbosten leir var ren og ordentlig. Etter ca. 14 dagers opphold i Sandbosten ble mannskapet sammen med Danske, Finske og Svenske sjøfolk fra samme leir sendt til Bremen, hvor de ble i 6 dager.  Sjøfolkene bodde på et hotell midt i byen.  På forespørsel svarte Lunde at i Bremen la han merke til et par kvartaler som var meget skadet.  Lunde fortalte videre at så vidt han forsto, hadde det vært på tale å sende disse sjømenn hjem med et svensk skib, men det ble ikke av på grunn a de svenske myndigheters holdning.

    Reisen fortsatte derfor via Hamburg - Flensburg - Helsingør - Gøteborg - Oslo.

    Lunde pointerte at under reisen hjem fikk mannskapet mer frihet.  I Hamburg ble sjøfolkene plaseret i 3die klasses vogner.

    I Helsingør ble vognene forseglet.

    Ved ankomsten OSLO ble GRANLI`s mannskap tatt til Akershus festning.  Her måtte sjøfolkene undertegne hyrekontrakter hvor etter de bant seg til å tjenestegjøre om bord på norske skib under tysk kontroll.  De ble imidlertid tilstått 14 dagers ferie, og truet med streng straff, hvis de ikke mødte frem i OSLO til fastsatt tid for å ta hyre.

    Lunde fortalte at han reiste hjem til sine foreldre og møtte ikk frem da de 14 dager var omme.  Han holdt seg skjult i flere uker.  Etter omtrent 6 ukers opphold hos venner i sin hjembygd overbeviste han seg om at hans navn ennu ikke var oppført på listen over personer som var etterlyst av politimesteren på stedet.

    Etter en kort tid forlot han NORGE ombord i en fiskeskjøite med kurs for Shetlansøyene.

    Stilling             Etternavn                    Fornavn            Nasjonalitet            Skjebne:

    Fører               Thorbjørnsen               Leif                    Norge                     Fange
    1. Styrmann     Hansen                       Hans                  Norge                     Fange
    2. Styrmann     Jacobsen                     Marcus               Norge                     Fange    
    Matros              Hansen                      Martin                 Norge                     Fange
    Matros              Lunde                        A. Johannesen     Norge                     Fange   
    Rømt etter å ha blitt sendt hjem til Norge
    Lettmatros        Rønning                     Rolf                    Norge                      Fange   
    Lettmatros        Hansen                      Aasmund            Norge                      Fange   
    Lettmatros        Michelsen                   Alf                      Norge                     Fange   
    Jungmann         Ytreli                         Ole                     Nederl. Vest-India    Fange
    1. Maskinist       Christoffersen            Halvor                 Norge                     Fange   
    2. Maskinist       Fjeldberg                   Leif                     Norge                     Fange   
    Donkeymann     Halvorsen                  Roald                  Norge                      Fange   
    Fyrbøter            Gravdal                     Nils                     Norge                     Fange   
    Fyrbøter            Rønnestad                 Olav                    Norge                      Fange                                       Fyrbøter            Seter                        Erling                  Norge                      Fange   
    Lemper              Murray                     Patrick                 Storbritannia            Fange
    Stuert                Svendsen                 Sverre                 Norge                      Fange   
    Kokk                  Fjeld                        Thorbjørn             Norge                      Fange   
    Messegutt          Lawrie                      Michael                Storbritannia            Fange  

    Kilde:  Sjøforklaringer fra 2. verdenskrig.
    Direkte avskrift av de originale forklaringer, som oppbevares på Riksarkivet.
    Norsk Sjøfartsmuseum. Oslo 2003

    Se også:
    http://www.warsailors.com/singleships/granli.html