D/S Imo

• Andre opplysninger
  1. 

     DS Imo
     Bilde 1 av 2

  HISTORIKK:
  v/H. Larsson-Fedde.

  02/1889: Levert som RUNIC til Oceanic Steam Nav. Co. Ltd( White Star Line) Liverpool
  00/1895: Solgt West India & Pacific S.S. Co. Ltd., Liverpool, UK, nytt navn  TAMPICAN
  00/1900: Solgt til F. Leyland & Co. Ltd., Liverpool, U.K.
  00/1912: Solgt South Pacific Whaling Co. A/S( R. Osmundsen) Kristiania, nytt navn IMO
  00/1912: Ombygd til flytende kokeri ved Framnæs Verksted
  12/1917: Kolliderte 7/12  med fransk skip D/S MONT BLANC i Halifax, Nova Scotia. Hun eksploderte ,da de hadde ammunisjon og sprengstoff ombord, IMO kom i brann og drev i land i Dartmouth. Tilsammen omkom 1963 personer  ,derav 6 personer + losen på IMO. Datidens verste ulykke
  12/1919: Satt i fart igjen etter omfattende reparasjoner.
  09/1920: Solgt til The South Pacific Whaling Co. A/S ( Chr. Christensen ) Sandefjord nytt navn  GUVENØREN
  00/1921: Overført til A/S Odd ( Chr. Christensen  A/S) Sandefjord
  11/1921: Grunnstøtte 29. november på østsiden av Falklandsøyene på reise Montevideo til South Shetland for å drive fangst.

  Eksploderte i Halifax
  Avskrevet av "Vestlandske Tidende" av Onsdag 27.juni 1962
  Lillesandsmann var med da Halifax "døde" for 45 år siden.
  Bare 3 av IMOS mannskap på 43 mann overlevde da skipet kolliderte med den franske ammunisjonsbåtenOg det var skipshunden "Ralph" som reddet ham
  En av verdenshistoriens kraftigste og uhyggeligste eksplosjoner- den blir betegnet som den største krutteksplosjonen verden har opplevet til augustdagen 1945 da den første atombombe falt over Hiroshima- fant sten en kald desembermorgen i 1917- nærmere bestemt 6.desember, i havnebyen Halifax, hovedstaden på Nova Scotia.
  Livet i havnebyen gikk sin vante gang, husmødrene var opptatt med sitt, barna var på skolen og på fabrikkene og rundt kontorene rundt om var alt i sving. På havnen var det et pulserende liv av krigsskip, transportskip og handelsskip.
  Plutselig var alt en sydende brennende heksegryte.- Hva var skjedd ? En fransk båt " Mont Blanc" på ca. 3000 tonn, ført av kaptein Le Medec, og en lastet med flere tusen tonn TNT, møtte på veien inn i kanalen et norsk kornskip "IMO" som var på veg ut. En del vanskeligheter som oppsto, gjorde at "IMO" styrte rett på "Mont Blanc".- "IMO"s baug skar seg inn i "Mont Blank"- og det skjebnesvangre hendte. Et gult lys steg opp fra dekket på den franske båten- høyere og høyere steg lyspumpen i denne vintermorgenen- ildsøylen delte seg og ble en svær sopp som ved en atomeskplosjon, en eksplosjon som fikk hus til å styrte sammen, rev opp trær, mennesker ble slått ned og brent til døde.- ja, langt borte fra åstedet hadde en føling med eksplosjonen.- "Mont Blanc" forsvant i dypet og med den mange mindre fartøyer.- Episoden er senere beregnet som byen som døde".
  REDD SEG DEN SOM KAN.
  Om bord i "Mont Blanc" hadde kapteinen straks kollisjonen inntraff beordret folk i båtene- og de rodde for livet inn mot land- før eksplosjonen kom- og gjemte seg i et skogholdt. De visste hvilken last de førte og fryktet det som uvergelig ville komme. Hele mannskapet fra MONT BLANC  reddet derved sine liv.

  Om bord i den norske lastebåten, som hadde kommet seg løs med baugen igjen, så man franskmennene hoppe i båtene, men trodde de rodde vekk fordi båten brant. MONT BLANC brant i 20 minutter før den eksploderte. Så ble alt ildende rødt- røde tunger slippet opp overalt.- Det ble stummende stille om bord i IMO. Midt i det brennende kaos begynte sneen å dale, og utartet seg snart til en veritabel snestorm.
  SKIPSHUNDEN "RALPH"
  Om bord i "IMO" en airdaleterrier, tumlet omkring på dekk-halvblindet og ør. Det snuste på alt og alle- plutselig begynte den å logre og pipe. Og la seg ned. Den hadde funnet sin beste venn, den nye tredjestyrmannen om bord. BJARNE BIRKELAND FRA LILLESAND
  Den snuste på ham og merket at der var liv i ham, og så la den seg over brystet på Birkeland. Slik ble den liggende i flere timer, arbeidet og beveget seg oppå den bevistløse unge mannen, goldt sneen som føk omkring dem borte så godt det arme dyr formådde.
  Ut på ettermiddagen kom der hjelpemannskap om bord i "IMO",marinegaster fra et engelsk krigsskip- Hunden pep ynkelig og hjelpemannskapet ble oppmerksom på at noe beveget seg under sneen- og her fant de da hunden og Birkeland-som var i live- en av de få overlevende om bord.

  Bjarne Birkeland forteller om kjempeeksplosjonen som utslettet en by
  Vi sitter sammen med kaptein Bjarne Birkeland og hans frue i deres vakre hjem på Snøringsmoen i Lillesand og snakker om denne kjempeeksplosjonen. Kaptein Birkeland, som nu nyter sit otium cum dignatate, seilte ute også under den annen verdenskrig, men vil nødig inn på sine opplevelser, og som han selv sier:"Det er ting som en forsøker å glemme- ja, som jeg heldigvis delevis har glemt også."
  DET VAR I APRIL 1917
  At Barne Birkeland som just var ferdig med styrmannsskolen hjemme i Lillesand, mønstret om bord i "IMO" av Oslo. "IMO" var på ca.7000 t.dw. og var etter som jeg kan erindre et ombygget hvalkokeri, forteller Birkeland. Oslo disponenten het Richard Osmundsen og skipets eiere var South Pacific Whaling Co. Det var min første tur som tredjestymann.
  Den skjebnesvangre morgenen, 6.desember 1917, hadde vi vært innom Halifax for inspeksjon. Vi var på vei ut av kanalen, og ved det trangeste punkt i kanalen, det går godt an for to skip å passere- ved Bedford Basin- var det vi møtte MONT BLANC. Det var bebyggelse på begge sider av kanalen, men selve havnebyen ligger rett innforbi.
  - Hvor oppholdt De Dem da eksplosjonen inntraff ?
  - Jeg va forrest på bakken, og ble slått bevistløs. Det eneste jeg husker er dette ildnende røde, og de svære ildtungene. Jeg pådro meg en ryggskade, men det gikk heldigvis over etter noen år.
  - Hvor mange menn var dere om bord i "IMO"?
  -Så vidt jeg erindrer var vi 42 manns besetning. Og vi var 2 eller tre overlevende. En skal leve i Sandefjord tror jeg.
  - Og hvordan gikk det med "IMO"?
  Da jeg kom til meg selv igjen sto den tørr på land, men dens videre skjebne er jeg ikke klar over. Det var som skat marinegaster som fant meg og hunden. Og jeg kan jo faktisk takke airdaleterrieren for mitt liv, sier Birkeland. Mange frøs jo i hjel, men huden holdt varme i meg. Jeg ble ført om bord i en engelsk hjeplekrysser CALGARIEN, og lå på hospitalet der i tre uker. Og hele denne tiden krysserne ute på tokt, det var jo krig, og krig er krig, sier Birkeland.
  BYEN SOM DØDE
  - Så De byen- som døde?
  Ja, etterpå, da jeg kom til meg selv etter eksplosjonen, da var Halifax- etter det som hadde vært Halifax- en eneste ildmørje. Og en hel del var blåst vekk, det var en by av ruiner- alt en så var ruiner.
  - Da dere tørnet sammen med MONT BLANC, visste dere da hva den var lastet med?
  -Nei, "Mont Blanc" brant i 20 minutter før den eksploderte. Vi visste ikke hva den var lastet med. Den førte ikke amunisjonsflagg. Hadde den det gjort ville sikkert flere vært reddet av "IMO"s besetning.- Men det var jo krig, og det røde amunisjonsflagget kunne ha blitt oppdaget av spioner.
  - Besetningen fra MONT BLANC gikk i båtene?
  -Ja, de ble reddet alle som en.
  - De ropte ikke til dere da?
  -Nei, sier Birkeland, de fikk vel panikk, mistet "hue" fullstendig,som vi sier. De visste jo hva båten var lastet med. Men hadde vi visst det var TNT, kunne vi også ha kommet i sikkerhet i et skogholdt.

  HOVEDVIDTNE I RETTEN

  Alle offiserene på "IMO" fra kaptein Hakon From til styrmann og los, alle var drept. Da rettssaken i denne uhyggelige tragedie- hvor ca.2000 ble drept og 20 000 såret og tusenvis ble hjemløse-kom opp, da var unge tredjestyrmannen fra "IMO",Bjarne Birkeland hovedvitne. Han oppholdt seg i Halifax i 6 måneder,og retten var sammen hver dag. I retten gikk diskusjonen livlig og dette røde ammunisjonsflagget. Det var det britiske imperiums høyeste rettsinstans, PRIVI COUNCIL, som avsa dom i saken, som for øvrig gikk i "IMO"s favør.

  Advokaten som førte saken for "IMO"s eiere, sa til Birkeland at han skulle spørre retten hvorfor ikke "Mont Blanc" ikke førte ammunisjonsflagget. Og det gjorde jeg, sier Birkeland, men det ble svart meg kort med at : "De er kommet i retten for å svare, ikke for å spørre".

  - Hvordan gikk det med hunden?

  Da jeg skulle i land fra "Highflyer" kunne jeg ikke ta den med meg. Den hadde holdt til ved siden av køyen min hele tiden, jeg orket ikke å gjøre ende på den. Men på grunn av karantenebestemmelsene visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre med den. Men en engelsk offiser, som også var glad i hunden, spurte meg om jeg kunne tenke meg å gi den til ham. Ja, sa jeg, men på en betingelse. Og det er ? spurte engelskmannen- At de lover å være snill mot den.

  - Som engelsk offiser gir jeg Dem mitt æresord på at jeg skal være snill mot den, sa engelskmannen og ga Birkeland hånden.

  - Har De vært i Halifax siden?

  Nei jeg har ikke det,. Men byen er bygget opp igjen.

  I år 45 år etter eksplosjonen- foreligger en reportasje i bokform av Michael J.Bird. Den bærer tittelen "The Town that Died". Jeg er veldig spent på denne boken, som jeg venter tilsendt, sier Birkeland. Den må jo bygge på sjøforklaringene.

  Jeg hadde en hel album med bilder fra Halifax og ulykken, men har desverre mistet den.- Der var brann i Lillesand, det brant hos Rønnevig, og min mor bodde i Creditbanken. Alt innbo og løsøre ble båret ut, og alt kom tilbake til hver minste lille ting, så nær som som albumet med bildene. Jeg kan ikke forstå at noen kan ha interesse av den, for det var stygge bilder. Den hadde verdi for meg, og for meg allene, sier Birkeland.

  Losen om bord i "Mont Blanc" Francis Macey, er nylig død i en alder av 89 år. Han gjorde tjeneste som los i 45 år og trakk seg tilbake i 1937. han bodde i nærheten av Spryfield, forteller en avismelding Birkeland har fått fra Amerika.

  JØK.

• Mannskap
• Bilder (2)
• Dokumenter (0)