Bark Stifinder

Andre navn
Pass of Killiecrankie - Dyveke - Torrey
Kallesignal
WJFB
Rederi
Nasjonalitet
Norge flaggNorge
Hjemmehavn
Mønstringsdistrikt

Verft

Navn
Byggeår
1894
Leveringsmåned
Oktober

Annet

  • Deltok i 1. verdenskrig
  • Ble senket: Annen årsak

Tonnasje

Bruttotonnasje:
1.617
Nettotonnasje:
1.609
Dødvekt:
1.745

Maskin/motor

Dimensjoner

Lengde:
252.60'
Bredde:
39.10'
Dypgang:
22.50'
  • Historikk

    v/ Odd Birkeland.

    10/1893 - Levert fra byggeverft til Cibson & Clark, Glasgow - Pass of Killiecrankie
    4/1910 - Innkjøpt til A/S Dyveke v/ Danial Steen, Kristiania - nytt navn - Dyveke
    6/1913 - Solgt til Skibs A/S Torrey v/ Pedersen & Mosvold, Farsund - Torrey
    9/1914 - Solgt til Skibs A/S Torrey v/ Martin Mosvold, Farsund - do
    9/1915 - Solgt til A/S Torrey v/ Hans Borge, Tønsberg - Torrey
    11/1915 - Solgt til A/S Cristianssand v/ S.O. Stray & Co. Kristiansand - nytt navn - Stifinder
    13.10.1918 - Senket av tysk U-båt U 152 ( Kapitänleutnant Adolf Franz ) i  posisjon 37.42N og 53.41V, på reise New York til Freemantle med olje på fat.
    Fartøyet ble stanset med varselskudd. Etter kontroll av papirene, ble besetningen beordret fra borde og barken sprengt.
    En livbåt ble 28.10 tatt opp ev en amerikansk patruljebåt 10 KVM. av Barnegat fyr. Den andre livbåten kom etter over tre uker til Turk Island. Stifinder var det siste norske skipet som  ble senket av en tysk U-båt i 1.verdenskrig. Den ble likeså det siste norske skipet som krigsforliste.



    Fra Norges Skipsførere 1933 til 1935

    Min lengste tid i samme rederi var 12 år som skibsfører i I. A. Henschiens rederi.
    Efterat den siste skute fullrigger " Colonna " blev solgt til Australien, våren I914, kom jeg inn i S. 0. Strays rederi i Kristiansand.

    Mitt siste skib " Stifinder" blev senket i Atlanterhavet i 13.okt.1918 av en tysk ubåt

    U-152

    .

    Det var den siste senkning av norske skib under krigen.
    Og den var oppsiktsvekkende ved den brutalitet som utvistes fra tyskenes side og derved - at det tross de mest ugunstige omstendigheter lykkedes hele besetningen å bjerge sig. " Stifinder " befant sig på reise fra New York til Australien. Tretten dager i sjøen påtraff den på 53 ' v 1. og 09 37 1/2 gr. n. br. ca. 50o kvm. syd for New-Foundlands bankene, en svær tysk u-båt.
    På varselsignal kastet " Stifinder " bakk og 1.ste styrmannen blev sendt over med skibets papirer. Ombord i u-båten blev straks dødsdommen over " Stifinder " avsagt. En løitnant med 11 mann, alle bevebnet til tendene og forsynt med brandbomber, fulgte Stifinders båt tilbake. Efter megen parlamentering spurte jeg tilsist om ikke u-båten kunde slepe våre båter vestover mot Bermuda. Bare bestemt avslag. Vet dere hvad dere gjør når dere overlater oss til vår skjebne her midt i Atlanterhavet på denne årstid. Det et jo likefrem mord.- Løitnanten fastholdt sitt: skibet skulde senkes. Båtene kom fra hinannen i kuling og regntykke. Styrmannens båt blev optatt av et fartøi. Min båt kom efter mange viderverdigheter i land på en av de Vestindiske øer, Turks Island i Bahamagruppen. Like efter senkningen fikk vi en rykende N.V.-storm på oss. Efter I4 dagers seilas kantret båten på en brottsjø. Efter mange kritiske situasjoner lykkedes det oss omsider å få båten på rett kjøl igjen. - Vi hadde imidlertid mistet alle instrumenter, klær og det meste av provianten og var selvsagt våte til skinnet. Vi satte kursen sydover. De siste 8 dager fikk vi et par slurker vann og en stump beskjøit så stor som halve håndflaten til dagsrasjon. En kveld fikk vi da et fyr i sikte, men uten instrumenter hadde vi ingen anelse om, hvor vi befant oss. Der var intet annet i gjøre enn i bære på. Til vår store lykke var sjøen den natt så smul, som fyrvokteren senere berettet, han aldri hadde sett den før. Vi fløt over korallrevene, merket bare et par ganger at båten skurret og kom i land - alle mann. Men vi så vel ut jeg for min part hadde bare en del av en buks e og halvparten av en vest. Og de andre var i lignende antrekk. Nu kom reaksjonen. Flere formådde kun med møie å holde sig opreist. Jeg selv, som den eldste, besvimte 4 ganger efter at vi var kommet i land. - Det viste sig altså å være en liten korallø, Turks Island jeg var blitt en erfaring, rikere, nemlig at det er en lettere sak i være skipper på en stor skute enn i en liten båt.


    Posisjon for forlis

    Breddegrad: 37.7
    Lengdegrad: -53.683333