Lars Johannessen

The information on registered seafarers is not in all cases complete. As new sources are studied, information on engagements and medals etc. will be added to some of the already registered seafarers.

Date of birth

August 21, 1908

Gender

Male

Nationality

Norway flaggNorway

Birthplace

Skudeneshavn

Place of living

Karmøy

Maritime inquiries 1940 - 1945

Other

  • Participant in WW2
  • Ex gratia-arkivet:

    Registernummer under krigen: London 14987.

    Gift med (jf. London-kort): Olga Johannessen. 

    Løste styrmannssertifikat i juli 1936.

    Tjenestegjorde i Den norske marinen fra 18. oktober 1940 til 21. januar 1946.

    Følgende er sitat av Sig. Kjell Ir Antonsen e.f.                                                                                             Konsulent.                                                                                                                                             Han skriver:

    Lars var født den 21. august 1908 i Skudesneshavn. Han var sønn av Toldus og Gjertrud Johannessen. Han bodde på Lahammar. I skriv fra Riksarkivet får vi følgende opplysninger: Lars Johannessen født den 21.08 1908, avla sin førstegangstjeneste i 1931 om bord i fartøyene "Norge", "Glomma", "Sleipner" og "Tordenskjold". Det kan bekreftes at han, etter å ha ankommet Storbritannia i 1940 ble utskrevet til Marinen den 18.10.samme år.  Fra kvartermester avanserte han til U/fenrik etter å ha gjennomgått fenrikkurs ved Roseythavdelingen fra 15.5 til 05.07 1941. Umiddelbart før- og etter denne tiden sees han å ha tjenestegjort om bord i minesveiperen "Børtind". Ved dimitteringsøyeblikket den 21.01. 1946 sees han å ha tilhørt "Rauma".

    Lars mønstret ut som 3. styrmann på M/S "Vestvard" som gikk i fart på Skandinavia, USA, og fjerne østen. med returlast til Vest Afrika og Frankrike.  Den 7. mars 1940 lå de i Narvik og lastet for New York, hvor de ankom den 7. april 1940 og ble liggende til den 11. april.  Fra New York seilte de til Kingston Jamaica og tok inn en del last, gikk videre til Fort de France, hvor de ankom den 15. mai 1940 og supplerte lasten. Videre den 31. mai 1940 til Trinidad for bunkring, og avgikk samme dagen for Falmouth.  Norge var nu i full krig med Tyskland, og faren var stor for at de kunne bli angrepet av tyske u-båter eller raidere som opererte i dette farvannet. Men turen over Atlanterhavet gikk uten hendelser av noen art. Ankom den 24. juni 1940.  Fra Falmouth gikk de videre til Hull med restlasten og ankom den 2. juli 1940. Da de var ferdiglosset i Hull gikk de den 24. juli med kurs for New York og ankom den 11. august via mellomhavner.

    "Vestvard" gikk videre fra New York samme dag med kurs for Montreal i Canada for å ta inn last til England.  Avgikk den 24. august til Sidney NC for å slutte seg til konvoy. Avgikk Sidney den 28 august 1940.  Turen til England gikk uten hendelser, og de ankom Manchester den 13. september 1940. Da de var utlosset den 20. september 1940, fikk de ordre om å slutte seg til Konvoy OB 218  

    De gikk fra Manchester den 20. september 1940 via Eastham og River Mersy ved Liverpool, og den 22. september sluttet de seg til Konvoy OB 218 som hadde samlet opp handelsskip som skulle til forskellige havner i Nord-Amerika. "Vestvard" skulle tilbake til Montreal og ta inn ny last for England.

    Den 26. september 1940 kl 0130 ble konvoyen angrepet av tyske u-båter.  Det var i farvannet vest av Bloody Foreland. Det ble observert at to skip ble torpedert.  Konvoyen ble oppløst, og "Vestvard" fortsatte på individuelle kurser til neste møtested oppgitt i konvoyinstruksen.  

    Om morgenen den 27. september 1940 lå de alene ca. 350 n.mil vest av Irland i frisk bris og noe sjø.  Uten noe forvarsel, hørte de et et høyt smell. Dermed var de truffet av en torpedo i babord side ved treer luken. U-båten som hadde nr. U 31 hadde Prellberg som sjef. Like etter at de var blitt truffet, stoppet motoren.

    Da begge livbåtene var satt på vannet, traff en torpedo i firer luken.  Styrbord livbåt som lå langs siden fikk store vannmengder over seg, men det lyktes å holde den lens.  Babord livbåt drev aktefor skipet, men ble truffet av en gjenstand som fløy gjennom luften under eksplosjonen, og den ble ødelagt.  De som tilhørte denne livbåten måtte hoppe i sjøen, men kom seg like etter opp på en flåte som lå og fløt i nærheten.  Etter en stund ble de plukket opp av styrbord livbåt, og da så de at at "Vestvard" hadde kraftig babord slagside.  

    Det var fortsatt noen som ikke hadde klart å komme seg opp i livbåten, og de var fortsatt om bord i skipet.  Da disse hoppet i sjøen, var "Vestvard" allerede i ferd med å gå ned.  Da skipet sank oppsto det et stort dragsug, og de så at en av matrosene ble dradd ned og forsvant i sjøen.  Alle de andre ble plukket opp av livbåten.  Det hadde da gått ca. 10 minutter etter at skipet ble truffet av torpedoen.  Plutselig så de en stor, svart gjenstand komme opp av havet.  Det var den tyske u-båten som nå kom opp i overflatestilling for å få en oversikt over situasjonen.

    Mannskapet ble alle skremt, for de var sikre på at tyskerne ville skyte dem, slik at ingen skulle overleve torpederingen.  Men like raskt som den dukket opp, så forsvant den ned i dypet igjen.  Mannskapet ble lettet, og bestemte seg for å nå land.  Det nærmeste var Irland, men distansen var drøy.  De var totalt 29 personer i livbåten, innklusivt konen til en av offiserene.  Det var trangt om plassen, så det ble en ubehagelig reise til land. Etter en stund kjente de at kroppen begynte å stivne.  De ble sittende opp og ned i båten og fikk store problemer med å bevege seg.

    Etter fem dager, den 1. oktober 1940 nådde de land ved Slane Head fyr i Irland.  De var da så utslitt at flere av mannskapet måtte krype opp stranden de hadde kommet inn til.. Det ble hentet hjelp fra fyrtårnet, som lå like i nærheten.  Fire av besetningenble brakt til sykehus i Galway, og en av dem var Aamund Simonsen fra Skudesneshavn.  Han var elektriker om bord.  Etter noen dager påsykehuset ble de fire utskrevet, da de følte seg bedre da all stivheten var gått ut av kroppen.  

    Mannskapet ga honnør til 3. styrmann Lars Johannessen.  Da skipet ble torpedert, overtok han kommandoen over livbåten. På en fremragende måte overtok han ledelsen, og som den rolige personen han er, klarte han å holde disiplin i livbåten.  Den beholdt han helt til de ankom Irland, og sørget for at mannskapet kom velberget i land.  Den 6. oktober 1940 møtte mannskapet opp hos de lokale myndigheter, slik at de fikk stemplet passene og offesielt var ankommet land. I tillegg til selve stempelet ble følgende skrevet:

    "Approved by H.D. to land at Holyhead on condition that the holder reports at once to the Norwegian Consul at Liverpool exept for the purpose of undertaking sea employment."

    To dager senere, den 8. oktober 1940 ankom de Liverpool, hvor de nu var pålagt å rapportere til Det Norske Konsulat.  Der fikk de vite at de hadde valg mellom å mønstre på ny båt, eller melde seg som frivillig til de norske styrkene.

    De tenkte raskt over mulighetene, men etter nettop å ha blitt torpedert, var det ikke mye fristende å velge handelsflåten igjen.  Samme dag meldte Aamund Simonsen og Lars Johannessen seg til tjeneste hos "Allied Registration Office" i Liverpool.  De ble begge innrullert i Den Norske Marine, og den 18. oktober 1940 ankom de Queensferry nær Edinburgh i Skottland.

    Lars gikk gjennom forskjellige kurs under oppholdet i Skottland, og var om bor i "Draug", "Heimdal" og andre rekruttskoler, før han ble Utskrevet Kvartemester.  Han ble beordret om bord i minesveiperen "Børtind" stasjonert på østsiden av England.  Der var mye miner som ble droppet fra tyske fly, og de hadde en strid tørn på minesveiperne.  Det var både både dag- og nattsveiping for å holde skipsledene seilbare for de mange handelsskip som trafikkerte kysten rundt England.  Fra Kvartermester avanserte han til Utskreven Fenrik etter å ha gjennomgått fenrikkurs ved Rosyth avdelingen fra den 15.05 til den 05.07. 1945.  Umiddelbart før- og etter denne tiden tjenestegjorde han om bord i minesveiperen "Børtind".

    I følge papirene vi sitter inne med, har Lars vært hele tiden på samme sveiper under oppholdet i England. Ved dimitteringen går det frem av Marinekommando Sørlandet Kristiansand at han tjenestegjorde om bord i "Rauma" da han ble dimittert den 21.01. 1946.  En lang tjeneste i et hardt yrke under krigen 1940-45 var over.

                                                              

     

    Sources

    RA/S-3545/G/Gg