Johan Sverre Jakobsen
The information on registered seafarers is not in all cases complete. As new sources are studied, information on engagements and medals etc. will be added to some of the already registered seafarers.
Date of birth
Date of death
Parents
Gender
Nationality
NorwayBirthplace
Place of living
County
Enlistment district
Rank
Has sailed for shipping company
Education
Member of sailor club
Other
- Participant in WW1
- Participant in WW2
Johan Sverre Jakobsen
Copyright: Norges Skibsførere, Annen utgave 1935-53
Image 1 of 2
Ex gratia-arkivet:
Registernummer under krigen: London 6389, NY 2239.Gift med (jf. London-kort): Ella Jacobsen.
Andre kilder:
JOHAN SVERRE JAKOBSEN.
Den nest yngste av 9 søsken.
Var som ganske ung med på torskefiske i Nordsjøen, og fangsten ble levert i Svinør for videreforedling til den kjente Svinør klippfisken. Etter fiskesesongen var han noen turer med sluppen"MAGNETEN" til Danmark (spesielt til Limfjorden) og St.Petersburg. Mønstret senere på fullriggeren " MANX King " hvor hans onkel Theodor Olsen var kaptein. Seilskuten var eiet av Edvard Eriksen Snig, og var onkel til hans mor Elise. Iflg. gammelt brev til sin søster av 22.2.1914,lå de og losset i Buenos Aires, og skulle til Syd Georgia og laste hvalolje for Europa, og beregnet å være i europa i august. I følge et gammelt brev til sin søster var han i 1916 ombord i damperen " MERCIA ". Under 1.verdenskrig var han også ombord i damperen " YMER " av Bergen, som ble iflg. Didrik Brochmanns bok "Med Norske skip i verdenskrigen" ble beskutt og senket i Spanskebukten tirsdag ettermiddag 23.januar. 7 mann i hver båt rodde østover i 24 timer og la begge for drivanker til natten. Neste morgen kom en storm fra sydøst og båtene ble skilt i mørket. Skipperens båt forsvant , men styrmanden seilte nordost hele natten. Kom ved middagstid forbi Ile de Yeu. På grunn av høi sjø,kunne de ikke lande. Heiste derfor nødflagg. 12 franske sjømenn drog ut i redningsbåten " PAUL TOUREL" og tok dem ombord og gav dem mat.
Søndag den 28.januar landet båten ved Raguenes med 11 døde personer. Totalt omkom det fra " YMER " 12 personer.
Kom hjem og tok styrmannskolen 1920 og senere skipperskolen i Farsund. Fra 1938 til desember 1945 var han kaptein på dampskipet " FAR " av Farsund i kontinuerlig krigstjeneste. Skulle bare ha to turer ombord men grunnet krigens begynnelse varte turen helt til desember 1945. Her forteller kaptein Jakobsen om en av de mange episoder i ammunisjonsfarten i Middelhavet med D/S " FAR ". I mai 1944 lå man med D/S " FAR " av Farsund i Barletta, Italia og lastet ammunisjon for fronten, nord for Ancona. To andre skip,også lastet med
forsyninger til fronten lå fortøyd aktenfor. Ved 18-tiden, da man så og si var tillastet, eksploderte en ammunisjonskasse i nr. 3 luke og antente lasten. Alle lastearbeiderne og militære flyktet hals over
hode i land og i løpet av få øyeblikk var der ikke folk å se. Ombord var man øyeblikkelig i gang med slukningsarbeide, men uheldigvis ble 2 av slangene ødelagt så man hadde kun en tilbake. Det så nå temmelig håpløst ut, men helgigvis fikk man hivet ombord ette stort skumslukningsapparat som stod på kaia og
med det og skipets slange klarte man i løpet av 40-50 minutter å slukke brannen. En engelsk offiser som kom ombord like etter, betegnet det som et under at man hadde klart å slukke. Ja, man klarte det, men det var atter "a very narrow escape for us an old " FAR "de som var ombord og deltok i slukningsarbeidet var 1.styrmann Åge Simonsen, Ibostad - overstyrmann Reimert Pedersen, Farsund-undertegnede fører Sverre Jakobsen, Farsund og stevedor formann løitnant Terry som var engelskmann. I maskinen var donkeymann Tore Toresen fra Hitra eller Smøla og maskinsjef Severin Andreassen fra Kristiansand. Jeg sendte ikke noen rapport eller journal utdrag til Norske eller engelske marinemyndigheter, heller ikke til NORTRASHIP: I skipets journal, som gikk ned med D/S " Far " da den totalforliste 2 år etter krigens slutt, sto det kun følgende: Under lasting av ammunisjon eksploderte en ammunisjons kasse i 3 luka og antente lasten, man gikk øyeblikkelig igang med slukningsarbeide og i løpet av ca 40-50 minmutter var branne slukket. Man fortsatte i forsynings tjenesten i Middelhavet til november mnd. 1945. I september mnd. 1945 kom man til Napoil, da undertegnede kom på
Seatransport-officen ,kom en av sjefene der og spurte om vi hadde hatt en eksplosjon i Barletta sommeren 1944. Jeg bekreftet det og fortalte det faktiske forhold, at en ammunisjons kasse eksploderte under lasting i luke 3 og antente lasten, men at vi, 2 av mine styrmenn, meg selv og en engelsk seatransport løytnant hadde klart å slukke brannen i løpet av 40-50 minutter. Da han hørte min beretning, sa han, ja se det kunne vi tenke, vi kjenner dere på " FAR " så det var helt utelukket at de og deres offiserer ville forlate skipet under sånn situasjon og ikke forsøke å slukke. Her skal de se sa han.Vi har fått rapport fra Admiralitetset at løytnant Terry har utmerket seg under brannen ombord i D/S"FAR", da han alene klarte å slukke denne og for det er han blitt forfremmet til kaptein og fått en høyere orden. Jeg ble, som de kan tenke dem både sint og forskrekket,at en engelsk offiser kunne være så tarvelig å sende en usann rapport, for han viste meget vel hvem som var med. Da vi hadde snakket sammen en stund, spurte offiseren om jeg hadde sendt rapport til NORTRASHIP eller engelske myndigheter, og det hadde jeg ikke. Det ble jo ikke nevneverdig skade på skipet, kun endel avsvidd maling under dekk og lukekarm på luke 3. Vi betraktet det ikke som noen bragd eller heltebedrift, vi hadde kun gjort vårt beste, tatt en sjangse for å redde skip og last og vårt eget skinn, i løpet av 5 - 6 krigsår var det ikke vår eneste og mange, mange andre i handelsflåten har sikkert utført langst større bragd. Offiseren spurte meg så om jeg ønsket skulle han sende rapport om det til Admiralitetet, men jeg svarte, takk det behøves ikke, krigen er slutt , så la oss for Guds skyld få avløsning og komme hjem. Overstyrmannen, maskinsjefen og meg har stått ombord under hele krigen, vi er trett av det hele og klarer det ikke lenger. Jeg har senere bebreidet meg selv for at jeg ikke etterkom hans anmodning om å sende rapport. Det engelske Admiralitet er jo, etter løytnantens rapport, helt feilaktig underrettet og vi har sikkert som nordmenn, fått en mindre pen anmerkning i " HISTORIC SECHOU ROYAL NAVY ". Har det engelske Admiralitet rapportert hendelsen videre til NORTRASHIP eller Norsk Marinekommando, har vi selvfølgelig også her fått en anmerkning vi ikke fortjener. Etter krigen var Jakobsen kaptein på M/S" NORLINDO " og M/S " NORMUNDO ". Tok pensjon i 1957 ,men var fra tid til annen ute som vikar på M/S " WILLMAR ", siste gang sommeren 1962. Kaptein Sverre Jakobsen døde 25/3-1981 og ble bisatt på Farsund kirkegård.
Barn: 3Var medlem Farsund Sjømannsforening
Sources
